Sweet home Alabama

http://andreagabrielsen.wordpress.com/

2008-10-26T20:39:00.005-01:00

Naa er jeg lei av teite Blogspot som ikke vil laste bilder og alltid lager problemer, saa jeg kommer til aa fortsette aa blogge paa addressen nedenfor:
http://andreagabrielsen.wordpress.com/

Kommer til aa fortsette aa la denne leve, siden bloggen min paa mange maater har blitt en dagbok for tiden min her i USA.

Haaper dere foelger med paa den nye bloggen da :)

Shake it like a Polariod-picture

2008-10-25T16:11:00.004-01:00

Naa har jeg kjoept meg Polaroid-camera. Jippi!

Gleder meg til det kommer i posten. Betalte 14.80 USD for pakken + shipping, som tilsvarer 106.7 NOK. Det er et sx-70 kamera, som det ikke lenger selges film til, men det sies at det skal gaa an aa bruke 600 film til det. Noen som har noe peiling? Haaper iallefall det gaar, uansett sitter jeg igjen med et kamera jeg bare helt forelsket meg i. Se saa soett det er, da!!

Jeg faar eske, kamera og manual..

Som sagt, hvis det er noen der ute som har noen slags form for peiling, vaer saa snll og ta kontakt :)

Black out i kaldt vaer

2008-10-25T02:54:00.005-01:00

Ikke saa uvanlig at de maler kroppen, men aa gaa i bar overkropp i 5 grader?!

Kom akkurat hjem fra en kjempemorsom fotballkamp!

I kveld spilte Sparkman mot Bob Jones. De er erkerivalene vaare, og dette er virkelig den store kampen i fotballsesongen.

Vi begynte med aa kle oss opp:

Onsdag: vi skulle enten kle oss skikkelig "preppy" (over the top-fine klaer) eller nerder. Denne dagen kledde jeg meg ikke opp, siden jeg fikk vite det saa kort tid foer. Eller skulle jeg gjerne kjoept meg noen nerde-briller og hatt buksestrikk etc. Dette gjorde vi fordi de kledde seg opp som rednecks. Tro meg, det er rednecks overalt, ikke bare paa Sparkman og ikke minst ikke bare i Huntsville.

Torsdag: denne dagen skulle vi kle oss opp i en farge etter klassetrinnet. Hvitt for sophomorsene, roedt for juniorene, svart for seniorene og graatt for laererene. Jeg tok paa meg en roed kaape og en kort kjole under.

Fredag: BLACK OUT! Her skulle alle kle seg i svart, det var liksom temaet vaart mot Bob Jones. Da vi kom paa kampen i dag var alle ogsaa kledt i svart.

Bob Jones klarte aa score innen de foerste 15 sekundene, og det var kjipt. Alle bare sto der og sa "What, har kampen begynt?!" og var klare til aa gaa hjem igjen. Men etter en liten stund fikk vi touchdown, og da var vi med i kampen igjen. Men sluttresultatet ble da 16-40 til Bob Jones.. Aaida.. Det hoeres mye ut, men det er faktisk bare tre touchdowns mere enn oss. Uff, det er mye allikevel.

Etter kampen kjoerte vi til Wendy's for en liten is, men koen var saa langt at jeg ikke hadde saa lyst paa isen. Saa jeg satt og snakket med folka rundt meg, ganske saa koselig.

Her er et bilde av meg og Noel paa fotballkampen :)

Ciao <3

Slitsom skoledag..

2008-10-23T19:39:00.004-01:00

Jeg er lei av ekle gutter som ser paa meg hele tiden, jeg er lei av folk som gaper i timene, jeg er lei av respektloese folk, jeg er lei av hvite folk som behandler svarte folk annerledes; jeg er lei av svarte folk som behandler hvite folk annerledes.
Jeg er lei av aa sitte med folk som er to aar yngre enn meg i lunsjen, jeg er lei av falske folk. Jeg er lei av aa fryse, jeg er lei av air-conditioning.
Jeg er lei av mennesker som mobber; jeg er lei av laerere som mobber. Jeg er lei av aa ikke kunne si hva jeg mener, jeg er lei av aa vaere Utveklsingsstudenten. Jeg er lei av aa se paa mens en hel klasse henger jenta ut, jeg er lei av aa banne paa norsk til all urettferdigheten, jeg er lei av aa faa taarer i oeynene av aa vite at det er saa lite jeg kan gjoere.

Men dagen er bare halvveis, det er enda mye tid til aa gjoere en daarlig dag til en god.

Argh!

2008-10-22T21:15:00.001-01:00

USA $1 USD = 6.969

Too much!

Ka-ching!

2008-10-19T13:46:00.004-01:00

Da var stipendet paa 24 655 kr kommet inn paa konto!
Det er 23 835 kroner for aa vaere en student her i USA, og 820 kroner for utstyrsstipend, som alle elever i den norske skolen faar hvert aar.
Etter jul faar jeg enda 23 835 kr.

Vel og merke skal alle pengene untatt utsyrsstipendet overfoeres til mamma og pappa siden de er saa herlige og har lagt ut for det.
Jeg er saa utrolig glad for at jeg er norsk statsborger, jeg kan ikke faa sagt det mange ganger nok.

Takk saa meget til velferdsstaten Norge!

Lets play in a corn field

2008-10-19T04:22:00.003-01:00

I used to walk bare-foot through the soft, high green carpet that like a wood stick in water would surround my feet. Two months of playing outside had made the skin under the tanned legs hard, a contrast to all the softness I saw around me. I used to pass time and make the wait a little shorter by peeling off some of the rugged skin under the shadow of a pine tree. Those summer days used to pass by so fast, but this summer had been different. Between the tall strays of corn were where we used to play hide and seek. The corn would give in for the weight of us, making it easy to follow one and others path deep into the unknown, big corn field. You used to pretend you did not see tracks of me; I pretended I didn’t know what you were doing.
It was the summer I stopped wearing shoes. You told me shoes felt like the last thing standing between you and total freedom, and you sounded so smart with your big words and your ideas of how things should be. As you said it I felt it too, I felt how my mother’s talk about dressing proper and the importance of acting like a young lady put chains around my short legs. Most of all I wanted to rip up the stupid, yellow dress I wore and run around with nothing but my white panties with matching yellow butterflies all over them, hugging my hips that were so skinny they couldn’t really be called hips. Feel the air on my chest, the sun in my hair and the grass surround my legs. I never did ruin my mother’s dear gown, you always helped me undress and I taught you how to fold clothes, so our mothers wouldn’t notice the long lines and wrinkles that mothers always notice on their daughters’ clothes. Your panties never matched your dress, your hips could actually be called hips and your smile were a thousand million bigger, brighter, whiter than my, and I envied you for all of those reasons.
I remember this one time you were chasing me. You were closing up on me, and just as you reached over to grab a hold on me, I tripped. My hands took the fall, and I cut my ring finger. In the years to come I would never forget your face as you used your blunt knife to cut your own finger. A face motionless and calm as brown eyes watched the knife go deeper into the skin until it finally gave after, and opened up to reveal pumping blood. I had never seen you bleed before. I didn’t know what I believed you blood would look like, just not like that. I had thought it would be darker and thicker. Like tar. My parents had told me your blood was dirty, but I could not understand how blood could be dirty and still hold the same color as the red coming out from my body. You took your dark hand on mine, made me hold it up. “Sisters in blood” you said in your dark voice. “Sisters in blood”, I mumbled, and we sealed our sisterhood with one hand white as sun rays on white covers, the other hand dark as the night. Your big smile revealed the white teeth, and you started singing. First a low humming. As you got on your knees and stood up, your hands were embracing the blue sky as your humming turned into a song. I had never heard that kind of singing before. Exotic, mystic. Not close to any of the melodies we sang in my church every Sunday. A crispy, dark voice singing a song from another continent, a lifetime away from freedom and equality. Away from home.

My mother never really understood how the skin under my feet got so hard during those long hours I was supposed to read my Latin, but when she caught me humming an exotic and mystic song from another continent at the beginning of fall, she wouldn’t let me out on my own anymore.
And like a play in a cornfield, I pretended I didn’t see your trail, and you pretended you didn’t know what I was doing.
Still I find myself, even after all these years, feeling trapped in my dead mothers words, longing for that feeling of freedom when bare toes meets soft summer grass..

Ja naa er det snart jul igjen!

2008-10-18T14:28:00.007-01:00

Da var report cardet mitt ute, og jeg er ganske fornoeyd med det. Jeg ligger paa

99 i drama
97 i creative writing
90 i historie
85 i matte

Alt i alt jeg fornoeyd. Mattekarakteren ligger paa en solid B = 5, og det er jeg fornoeyd med. Historien kunne jeg faatt bedre paa, men jeg har levert to prosjekt for sent, og da trakk han av 10 poeng paa hver proeve av summen jeg ville faatt. Saa selv om jeg har A- i det, vet jeg at hvis jeg bare leverer inn prosjektene til rett tid kan jeg loefte den til en A.
Fikk tilbake bench mark-proeven min, og den fikk jeg 88 paa. Det er jeg veldig forneyd med siden det var oppfriskning av alt vi har hatt i aar, og det strengt tatt bare er to fattige poeng fra en A. Jeg har bestemt meg for at fra naa av er jeg bare fornoeyd med mattekarakter over 85 - det vil si alt som kan loefte den enda mer. Jeg kunne selvfoelgelig tenkt meg aa ha en A i det, men jeg vet med meg selv at matten er for vanskelig for det. Saa naa vil jeg bare satse paa aa sikre B'en min :)

Hver tredje uke faar vi progress report, og hver niende uke (hvert halve semester og paa slutten av semesteret) faar vi report card. Naa er det helg, og bare 8 uker igjen til juleferien..

Apropos jul, naa er det 13 dager igjen til julepynten skal opp. Det kan jo bli.. interessant. Hehe.
Men det som mye mye verre er at jeg helst innen 13 dager maa ha kjoept og sent alle pakkene! Uff! Tingen er at jeg syns det er kjempegoey aa kjoepe gaver til folk naar jeg har TID og er i JULESTEMNING. Jeg er redd alle forventer en ~perfekt~ julegave fra USA. Saa jeg sier det bare like saa godt naa, jeg er redd jeg ikke kan oppfylle forventningene deres.. Men jeg skal virkelig proeve saa godt jeg kan, folkens!
Bortsett fra gaven til Inger som jeg har visst helt siden forrige jul hva jeg skulle kjoepe, saa er jeg totalt blank.

Jeg tror jeg skal proeve aa komme meg paa kjoepesenteret i morgen, saa jeg faar suse litt rundt der og se om jeg faar kjoept noe :)

Ellers kan jeg jo fortelle om gaarsdagen. Gikk paa skolen som vanlig, hadde noen proever som vanlig og fikk sendt en liten pakke omsorg til Linn Marita i New Mexico. Linny, hvis du leser dette; Oreo + Maryland Coockies (sort of) er paa vei og kommer til deg i loepet av 1-2 dager.
Paa kvelden ble jeg hentet av Noel, en ny venn, og vi gikk og spiste kinamat. Vi skulle egentlig ha meksikansk, men bare det aa finne en meksikansk restauratn - selv med GPS - viste seg aa vaere vanskelig. Etter kinamat kjoerte vi til Sonic og kjoepte is med Oreo. Paa kinarestauranten hadde vi faat fortune cookies (jippi), og foer vi spiste dem lagde vi en avtale om at vi skulle foelge dem. Paa min lapp sto det at jeg matte nyte live og at det er turen som er det viktigste, ikke maalet. Paa Noels sto det av hun maatte vaere mer spontan.
Spontane som vi var fant vi plutselig ut at vi skulle dra paa et corn maze en 30-40 min unna. For de av dere (de fleste) som kanskje ikke vt hva det er, saa er det noe som skjer hvert aar foer Halloween. Vanlig corn Mazes gaar ut paa at du blir plassert ute i en maisaaker, og skal finne veien ut. Haunted corn mazes er naar de har skuespillere som jager deg med motorsager (uten blad, men like skummelt for det om), spoekelser etc., og proever aa kidnappe deg bort fra vennene dine.
Vi kom der, og sto i koe i 25 min, bare for aa komme frem til kassen og innse at vi ikke hadde nok penger. Men turen bort og tilbake var utrolig morsomme. Noel er nemlig en av de personene det alltid skjer noe morsomt med, og jeg tror jeg aldri har ledd saa hardt at jeg klarer aa miste mobilen oppi en Oreo-is, miste alle serviettene og maatte slikke av isen av mobilen mens en hysterisk Noel proever aa foelge en GPS som i siste sekund bestemmer seg for aa si at du maa svinge om 0.12334 sekunder naar hun kjoerer i 70 miles per hour = 112.6 km/h.
Da vi kom vel fremme til huset mitt fant vi ut at vi ville leie film. Vi kjoerte til videosjappa og fant ut at vi skulle leie "Prom Night", bare fordi alle snakker om den filmen og ingen av oss har sett den. Men vi var ikke gamle nok til aa leie film. Ja, her i Alabama maa man vaere 19 aar for aa leie en film. Herregud altsaa. Man kan vaere 16 aar og kjoere bil, 18 aar og vaere gammel nok til aa dra til Irak og drepe og bli drept, men ikke gammel nok til aa leie en film. Tegnefilm som thriller. Irriterende..
Saa jeg endte opp med aa kjoepe filmen, for DET kunne jeg jo selvfoelgelig gjoere.
Da vi kom hjem til meg igjen satte vi den paa. Ingen av oss liker skumle filmer, saa vi satt for det meste og saa filmen i refleksjonen i vinduet.
Alt i alt hadde jeg en utrolig morsom kveld. Gjennom hele kvelden lo vi saa vi graat begge to, og vi var riktig saa fornoeyde med spontaniteten vaar.

I dag sto jeg opp, ringte hjem og snakket norsk igjen. Utrolig deilig. Senere skal jeg foerst paa Zenas fotballkamp, deretter spille en kamp selv. Etter det skal vi dra paa det corn mazet jeg og Noel skulle paa i gaar med familien. Maisaakerene er minst 2.3 m hoeye og det er umulig aa se gjennom det.. Jeg gleder meg!

Men naa maa jeg tilbake til julegavene. Proeve aa tenke ut noe smart.. Oesnk meg lykke til, jeg trenger det virkelig!

Men jula varer ikke helt til paaske!

Konkurranse - her er det ingen tapere!

2008-10-14T21:16:00.006-01:00

Hei folkens!

Naa kan DU vaere den heldige personen som faar et helt blogginnlegg dedikert til en helt fantastisk person, nemlig DEG!

Alt du trenger aa gjoere er aa vaere den foerste til aa sende norsk sjokolade til en stakkars sjel i USA til

1523 Douglass road

Huntsville

Alabama 35806

USA

og blogginnlegget er ditt!

Skulle du ikke vaere den foerste til aa vaere den jeg mottar pakken fra, fortvil ikke; du kan sove godt den natten, vel vitende om den gode gjerningen du gjorde en fortapt jente i Alabama..

Pakkens stoerrelse er det ingen krav til, men det raades til aa legge sjokoladen oppi en liten plastpose for aa sikre den verdifulle lasten.

Obama is my homeboy

2008-10-14T01:22:00.005-01:00

Obama t-shirt til 10 $ = 62 kr

Her er noe av det jeg har kjoept i helgen!

Skjorte + hoeylivet skjoert fra fra American Eagle

Hoeyhaelte sko fra Rue 21 til 24 $ = 150 kr

Endelig fikk jeg kjoept meg en veske som ikke har farge. Fra Rue 21

To herlige skjerf til vinteren. Det blaa skjerfet er forresten super-sized, gleder meg til aa varme meg paa det!

I'm never answering that phone again!

2008-10-13T21:36:00.004-01:00

AAhr, da har jeg klart det igjen.
Jeg pleier alltid aa proeve aa ikke svare telefonene naar det ringer, fordi det er saa stress. Men for fem minutter siden fikk vertsfar meg til aa svare den. Til vanlig pleier jeg aa presentere meg, men jeg tenkte jeg skulle gjoere det paa den vanlige, amerikanske metoden der man maa gjette seg frem til hvem man snakker med.
Gutten i den andre enden begynte aa snakke som om jeg burde vite hvem han var, saa - dum som jeg er - snakket jeg bare snakket med. Jeg syns det var noe rart da han spurte meg om nummeret til ei jente, men jeg bare spilte med.
Da han begynte aa betro seg til meg, syns jeg det var noe muffens, og sa at det var noe galt med telefonen saa jeg maatte desverre legge paa. Jeg springer bort til Zena og sier noe i denne duren; - Zena, det var en eller annen rar dude som ringte, og jeg bare snakket med, men jeg aner ikke hvem det er men han var skikkelig raaaar!
Hun ser paa meg, tar telefonen jeg har i haanden inntill oeret. And guess what? Jeg hadde ikke lagt paa telefonen. Typisk meg, altsaa. Og naa er jeg skikkelig flau..
Nei, jeg svarer ikke hustelefonen igjen med det foerste!
Dette er grunnen til at folk presenterer seg i telefonen. AAhr!

Save water, share a shower

2008-10-11T23:34:00.003-01:00

Da var jeg kommet hjem fra en dag med shopping med Ingrid som bor i Calera. Jeg har hatt det kjempegoey med Ingrid!
Jeg moette henne utenfor Wall Mart i dag, og fra der kjoerte vi til Hoover, med en liten stopp innom det nye hjemmet hennes. Vi snakket engelsk i bilen paa vei bort for aa ikke holde vertsmoren hennes utenfor samtalen, men med en gang vi lukket bildoeren, var det norsk norsk norsk!
AA GUD saa herlig det var aa snakke det face to face igjen! Det var foerst da jeg begynte aa snakke det at jeg kjente at jeg virkelig har savnet det.
Jeg og Ingrid gikk fra butikk til butikk, og her er hva jeg fikk handlet:
- en finbukse (trenger den til et bilde vi skal ta i creative writing. Ja, vi skal ta et bilde til en bok vi skal lage!)
- et herlig moerkeblaatt STORT skjerf
- et hoeylivet skjoert
- en skjorte til aa ha til skjoertet
- smykke + oeredobber

- en kjempesoet veske fra Victoria's Secret som sier "Save water, share a shower"

Jeg har virkelig hatt en flott dag!

Ekorn smaker kylling

2008-10-11T14:19:00.003-01:00

Da var jeg kommet til Jemison, Alabama. Selv om det sikkert bor flere folk her enn i Farsund, er alt saa spredt at det foeles at jeg er langt ute i huttaheiti.
Dav i kom ned i gaar satte vi oss paa the front porch i gyngestolene og snakket i rundt en time. Det ser akkurat slik ut som paa filmene, et koselig, gammelt ektepar som har familien paa besoek. Jeg satt i stolen og rugget den frem og tilbake mens en soetlig roeyk fra en av mennenes pipe laa tungt over oss.
Etter en liten stund da jeg gikk litt rundt og tok bilder var det klart for middag. Jeg smakte ekorn, og det smaker faktsik som kylling. Men jeg tok ikke mer en den ene biten, for ekorn er ekorn og de er ikke til aa spises for mennesker etter mitt syn.
Etter middag leste jeg i boken min foer jeg, Zena og soeskenbarnet vaart (ja, naa er jeg jo en del av familien) gikk paa kino; Nick and Norah's infinite playlist.
Det nye soeskenbarnet vi var paa kino med var kjempesnill, han betalte kinobillettene til meg og ZEna, og han var bare utrolig snill. De fleste vet at jeg ikke liker aa kjoere bil over 70 km/h, saa jeg foelte meg rett og slett redd da jeg satt paa med soeskenbarnet, som er like gammel som meg, og vi kjoerte i gode 140km/h. Shit, sier jeg bare. Det er ikke det at jeg ikke stoler paa ok, det er bare det at jeg ikke liker aa legge livet mitt i hendene paa hvem som helst.
Men, som dere kanskje skjoenner, overlevde jeg bilturen baade frem og tilbake.
Etter kinoen gikk vi og spiste iskrem. Vi gikk ogsaa innom Books A Million, en svaer bokbutikk som finnes overalt her i USA. Jeg kjoepte meg enda en bok, "Waiting for Snow in Havana", en beretning om en Cubansk gutts departure (hva heter det paa norsk?) fra Cuba til USA naar Castro tok over landet. Begynte saa vidt paa boken, og den virker lovende.
Da vi kom hjem igjen, begynte jeg paa boken, foer jeg la meg klokken halv elleve.

Og ja, hvordan vet du at du er kommet langt ut paa landet i Alabama? Naar du spoer en mann om han vet hvem han skal stemme paa, og han sier "I sure as hell ain't gonna vote for that nigger". Jahm.. Kjaere mamma og kjaere pappa, jeg klarte bare saa vidt og holde meg fra aa si noen gloser til denne mannen. For dere hjemme i Norge aner virkelig ikke hvor ille det er aa si n-ordet. Det er det aller verste du kan si til en svart person, det er saa nedsettende og frekt og rasistisk, og hvis hvite folk sier det risikerer de rett og slett aa bli banket opp saa det suser!

Men naa skal jeg tilbake til boken om Obama, etter det skal jeg shoppe med Ingrid! Jippi!

Kos dere i helgen, folkens!

Helg

2008-10-10T15:00:00.003-01:00

Naa kom jeg akkurat hjem fra aa ha overnattet hos en venn, og jeg har hatt det kjempegoey!
I loepet av en halvtime drar familien min og jeg soerover i Alabama, naer Montgommery, til besteforeldrene til Zena. Vertsforeldrene mine har 20 aars anniversary (hva heter det paa norsk naa igjen?), saa de skal feire den. Jeg gleder meg, for jeg skal treffe norske Ingrid som bor i Calera, og shoppe litt med henne! Blir deilig aa snakke norsk face-to-face med noen!

Og ja, jeg fikk vite i dag at vi skal spise EKORN hos besteforeldrene. Hjelp.. Haha, DET er det nok ikke mange der hjemme som tror at jeg klarer, men bare vent. Jeg faar vel ta bilde av begivenheten.
Vi kommer hjem paa mandag, saa jeg slipper aa gaa paa skolen paa mandag. Det er nye tennis try-outs paa mandag, saa jeg haaper familien min kommer hjem tidsnok.

Dette innlegget ble veldig kort og jeg ser selv at det ikke ble noe bra, men jeg har som sagt daarlig tid, for jeg maa opp og pakke naa!
Kos dere!

Siden jeg har daarlig tid kan jeg ikke svare Inger og mamma paa mailene jeg fikk, men:
mamma: jeg fikk mailen din, og skal sjekke naar pengene kommer inn paa konto og makulere de andre papirene.

Inger: Kjempeflott! Er veldig stolt av deg! Men ikke overhode overasket.

Good morning, Fall. I've missed you

2008-10-08T15:02:00.007-01:00

Aa vaakne til lyden av 1001 regndraaper som slaaar mot vindusruten mens kroppen ligger morgenvarm og soevnig under dynen, er en deilig maate aa vaakne paa. Vanligvis naar jeg vaakner hoerer jeg lyder overalt. En tv med volumet saa hoeyt at en naer doev mann skal hoere det, latter og fnising fra en lillesoester og ikke minst bjeffing.

I dag vaaknet regnet meg. Jeg laa i sengen og hoerte paa hvordan hver og en draape slo mot ruten, kjente paa kroppen braket av torden. Gjennom lukkede oeyner saa jeg lynet slaa ned mens jeg telte tusen-og-en, tusen-og-to, tusen-og-tre.

Da jeg kom meg opp av sengen, saa jeg ut av vinduet. Halve hagen foran huset laa under vann, og - skrekk og gru - Obama-skiltet mitt holdt seg bare saa vidt fast i den strie stroemmen.

I skrivende stund har jeg akkurat lagt fra meg "Dreams from My Father", og jeg maa si at begynnelsen virker svaert lovende. Selv om det er veldig mange fremmedord i boken, virker den ikke saerlig tungvint.

Det er herlig aa ha ferie og ikke trenge aa gjoere noenting, bare kose seg med en bok under et teppe, kjenne hvor deilig det er me graatt vaer, regn og mere regn.

Senere i dag skal jeg overnatte hos en ny venninne, og jeg gleder meg. Jeg var paa kino med henne i gaar, og hun var veldig grei.

Men naa, naa skal jeg tilbake til boken min.

Hvordan er vaeret der hjemme?

I dag har jeg handlet..

2008-10-06T20:20:00.006-01:00

Vertsmor skulle kjoepe juletraer i dag, og da ble jeg med paa en liten shoppingrunde.

Herlig 55-250 mm linse til kameraet = 350 dollar

To boeker til 15 dollar hver.

Obamas "Dreams from My Father"
&
Mortenson og Relins "Three Cups of Tea"

Jeg fikk ogsaa kjopet ekstra UV-filter til den nye linsen, og "lens cap" (hva heter det paa norsk) til den andre linsen.

Jeg skulle kjoepe det nye albumet til Oasis, men jeg var i butikken foer de hadde faatt det inn. Skal kjoepe det i morgen, gleder meg kjempe!

Campingtur paa Monte Sano / Andrea setter Farsund paa kartet!

2008-10-06T18:36:00.014-01:00

Loerdag startet med en to-timers tennis trening foer jeg spilte fotballkakmp. Det var den lengste fotballkampen i mitt liv. Bokstavelig talt. Vi spilte i 28 grader i to timer. That's right, 2 timer.
Ikke den beste kampen i mitt liv akkurat.
Etter kampen hoppet jeg i dusjen og skyndet meg bort til Joy, for vi skulle campe i Monte Sano, en droey halvtimes kjoeretur unna Huntsville.
Da vi kom der var ni-mannsteltet (!) + et firemannstelt satt opp. Jeg og Joy sov i det ene rommet i ni-mannsteltet, men lillesoesteren og en venninne sov i den andre. Foreldrene hennes sov i det lille teltet. Det er iuten tvil det stoerste teltet jeg har sett noengang uten aa vaere lavvo. Minst 2 m hoeyt. Minst.

Paa kvelden laget vi hobo-dinner og Smores. Hobo er slang for uteligger, og hobo-dinner er naar man legger kjoett, poteter og groennsaker + BBQ-saus oppi aluminiumsfolie og legger hele greia paa baalet i 15 min paa hver siden. Nam.

Hobo dinner

Smores er en veldig amerikansk ting. Man har vanlige kjeks som minner om Marie-kjeks, legger en grillet Marshmallows paa den, legger en bit sjokolade paa Marshmallowsen og topper det hele med enda en bit kjeks paa toppen. Det er utrolig, utrolig, soett, men ganske godt.

Meg og Joy

Til tider var det ganske saa bratt

Da vi vaaknet opp hadde vi frokost. Den bestod av en halv doughnut, honning-cheerios (frokostblanding) og to epler. Vi gikk oss en times tur paa en sti som var bratt som fy, foer vi snudde og gikk tilbake for aa pakke sammen sakene og dra. Vi stoppet ogsaa ved en kiosk der de hadde et verdenskart. Alle som hadde vaert paa Monte Sano fra rundt omkring i verden satte en naal paa kartet der de kom fra. Og makan, tror du ikke det var ei naal fra norge allerede?! And guess what, det var en av de pissemaurene fra Stavanger som slo meg. Makan..

Men min naal er den stoerste!

Tennis!

2008-10-06T18:28:00.003-01:00

Forrige mandag gikk jeg paa tennis try-outs. Desverre dukket ikke treneren opp, men pa den lyse siden ble jeg litt bedre kjent med fremtidige lagkamerater.

De sa at alle som proever seg paa tennis, kommer med paa laget siden det er saa faa som proever at de ikke kutter noen fra laget. Perfect for meg.

Siden det er nye try-outs etter ferien, bestemte jeg og Joy oss for aa oeve paa tennis. Paa loerdag og soendag spilte vi tennis, og jeg merker at det kommer ganskje fort. Og det er goey!

In the newspaper

2008-10-06T18:09:00.006-01:00

For tre uker siden var jeg i skoleavisen. Den gaar ut til 2200 elever, og avisen bestemte seg aa dedikere hele midtsiden til et stykke om meg og den andre italienske uvekslingsstudenten.

"So many teenagers dread waking up early and trudging to school every day, rain or shine, whether homework is done or not. But unlike most students, junior and Norwegian foreign exchange student Andrea Gabrielsen actually enjoys coming to school every day. In fact, she even chose to apply for a foreign exchange company, JUST so she could attend school in the United States every day".

- Journalisten som intervjuet meg fant paa masse ting. Jeg ble litt irritert naar jeg leste stykket om meg selv og det var mange "sitater" jeg vet jeg ikke sa. Men men. Det var jo egentlig litt goey aa komme i avisen.

Photography

2008-10-02T20:51:00.002-01:00

Da var det gjort. Jeg gir blaffen i precalculous etter raad fra min kjaere soester om aa ikke ta om det ikke er absolutt noedvendig. For de av dere jeg enda ikke har fortalt det til (/klagd til), saa er matten jeg maatte tatt for aa faa det godkjent som R1-matte TO hakk over hva jeg har naa, og er dermed den vanskeligste high-school matten det gaar an aa ta. Bare fordi matten jeg har naa ikke har sannsynlighet, noe precalculous har.

I dag byttet jeg ut matten med FOTOGRAFI og jeg gleder meg som en unge! Her er det ikke bare snakk om mange field trips for aa ta bilder, men i denne klassen laerer vi faktisk aa fremkalle dem selv. Og ja, da mener jeg aa ha et kamera som tar bilder paa film og deretter fremkalle det selv med alle kjemikalene og saanne ting som hoerer til. Hvis ikke det hoeres interessant ut saa vet ikke jeg!

Men mest av alt er jeg bare kjempeglad for at jeg endelig har tatt steget til aa ikke ha matte.
En stor boer er tatt av skuldrene mine.

28. September 2008

2008-09-28T17:34:00.008-01:00

Etter aa ha begynt dagen med matte gadd jeg ikke mere. Jeg tok med meg iPoden og la meg ut paa trampolinen. Jeg laa der i to timer og koste meg med herlig musikk og tenkte paa hvor herlig sola er. Det var 83 Farenheit som tilsvarer 29 grader. Etter aa ha vart ute i to timer fant jeg ut at det sikkert ikke er saerlig heldig for huden aa vaere der ute i den sterke mer enn to timer, selv om jeg hadde spf 30 paa.
Saa naa sitter jeg her inne med herlig Bob Dylan paa oeret. Vertsfar ser paa fotballkamp, som han gjoer hele helgen. Bokstavelig talt. Det begynner i ti-tiden, og holder paa til den siste kampen som kan slutte klokken aatte paa kvelden.
Senere skal jeg ut og jogge. Uansett dagsform, foeler jeg meg alltid mye bedre etter en joggetur.
Telefonen er nede. Jeg har ikke snakket ordentlig med mamma paa to uker, og ikke i det hele tatt med pappa paa tre uker, ikke kunne jeg ringe Nina dagen foer hun dro pga. telefonen.
Jeg proever aa ikke tenke paa at det hadde vaert veldig greit med et web-cam naa.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjoere i dag. Jeg skulle egentlig i kirken, men foelte ikke noe for aa dra der i dag. jeg var der forrige helg med ei venninne. Det som er litt morsomt er jo da at jeg paa en maate ikke enda har fortalt henne at ikke bare er jeg ikke kristen, jeg er ateist. Hehe.. Naar jeg moeter nye folk er det jo ikke akkurat det foerste jeg sier til dem. "Hey jeg er Andrea, og jeg er ateist" - eh, nei. Og folk her tenker jo ikke over at jeg kanskje ikke er kristen, saa akkurat det er jo deres feil.

Jeg tenker enda over om jeg har lyst til aa begynne paa fotball. Eller, jeg har ikke lyst, men om jeg kanskje burde proeve. Her er argumentene:
+ god trening
+ grei maate aa bli kjent med folk
- fotball er kjedelig

Jeg trenger litt hjelp her, hva syns dere?

Jeg foeler meg bedre i dag, men skulle virkelig oenske den telefonen virket saa jeg kunne ringe hjem og kanskje Nina kunne ringe meg. Jeg savner henne kjempemye, og er skikkelig lei meg for at jeg ikke kunne ringe henne foer hun dro.

Vel. Det var egentlig ikke saa mye mer jeg ville fortelle i dette innlegget.

Ha en fortsatt fin dag!

McCain versus Obama

2008-09-27T18:31:00.010-01:00

Fredagen kom raskt etter en morsom Spirit uke. Jeg sto opp klokken 5.30, og var hos Joy 6.15. Vi kjoerte til Juliana som bor rundt 2.5 km unna. Der var vi seks jenter + Julianas kjaereste som spiste deilig frokost sammen. Det var egentlig en gutt som hadde lovet at han skulle komme over og lage frokost til oss, men da han ikke kom (vi fikk senere vite at han hadde forsovet seg), lagde vi maten selv.

Denne gutten har ogsaa laget frokost til Joy og familien hennes, og du kan tro jeg ble overrasket den dagen jeg ringte paa som vanlig hos Joy 6.15 am, og der staar ingen andre enn Seth og sier "Hey Andrea!!".

Skoledagen begynte med en mattequiz som jeg virkelig burde faatt en 100 paa, men som laereren min sa jeg ikke gjorde det noe godt paa. Videre hadde vi drama der vi satte paa en film siden lareren var borte. Meningen er at vi skal ha quiz om filmen paa mandag, men det var absolutt ingen som foelgte med, og laereren kan vel ikke stryke hele klassen? I hope not :)

I creative writing saa vi film hele tiden - "I Am Legend".

I historien hadde vi ogsaa substitute, men historielaereren vaar kan ikke bare laa oss se paa en film, neida, vi maa skrive ned 100 facts om det og levere det inn. Det er en lett 100 som teller paa gjennomsnittet, saa jeg skrev saa jeg fikk krampe i fingrene. Etter jeg hadde levert inn arket begynte jeg paa matten. Jeg fikk vite paa fredag at vi skal ha "benchmark" i matte paa onsdag, hvilket er en multiple choice proeve fra alt stoffet vi har hatt i hele aar. Flott.. De som kjenner meg vet at jeg gjerne ville begynt aa oevd for to uker siden, men jeg faar vel bare sitte(/slite) litt i helgen og riktig "kose" meg.

Etter skolen tok jeg meg en joggetur foer Callie kom over for aa overnatte. Hele meningen med Spirit Week er aa faa opp skoleaanden til hjemmekampen paa fredagen, og vi hadde tenkt til aa gaa der. Men da jeg kom paa at den foerste debatten mellom McCain og Obama var paa tv, var det ingenting som kunne faa meg bort fra tven. Stakkars Callie maatte se paa debatten som varte i underkant av to timer.

Jeg syns Obama var den beste paa oekonomispoersmaalet. McCain sto i naermere to timer og snakket om erfaringen hans: jeg syns det ble litt i meste laget. Det er veldig tydelig at han spiller paa erfaring, mens Obama spiller paa "change". Og av de to haaper jeg definitivt paa "change".

Debatten gjorde oss ganske soevnige, saa vi gikk opp og la oss i king-size sengen min. Klokken var halv ti paa en fredagskveld, haha. Men etterhvert som Callie hadde faatt i seg Coca Cola og jeg kviknet til, laa vi bare aa hoerte paa musikk, var paa Facebook og snakket til klokken ble halv to paa natten. Vi vaaknet utrolig nok klokken 7.00 i dag, la oss til aa sove bare for aa bli vaaknet igjen av vertsmor for aa vite at jeg hadde en fotballkamp klokken 9.00.

Kampen gikk utrolig daarlig for min del. Jeg har mistet motivasjonen, og det var rett og slett kjedelig aa spille i dag. I neste uke er det try-outs for fotball. Vertsforeldrene mine syns jeg burde proeve, men.. Tja, jeg vet ikke. Akkurat naa vil jeg ikke. Jeg har spilt fotball i seks aar, og jeg tror jeg bare kommer til aa miste motivasjonen slik jeg gjoer hvert aar.

Jeg hadde lyst til aa begynne paa tennis, men etter aa ha hoert meg rundt forbi, har jeg faat vite at skoletennislaget er ganske godt. Og da kommer jeg nok ikke lenger enn til try-outsene.. Arh, jeg vil begynner paa en sport, en ny sport jeg aldri har proevd foer!

En annen grunn til at jeg ikke har lyst til aa begynner paa skolens fotballag er at de andre seks utvekslingsstudentene familien min har hatt, har alle som en gaat der. Jeg vet det hoeres teit og dumt ut, men jeg vil ikke bare vaere enda en til som gjoer det samme. Men hovedgrunnen til at jeg ikke vil er jo selvfoelgelig at jeg syns det er kjedelig i lengden.

Vertsmor syns jeg skal gaa paa fotball try-outsene for aa se om jeg kommer med paa laget, bare saa jeg "holder mulighetene aapne".
- Hva syns dere jeg skal? Se om jeg klarer aa komme med paa laget eller legge fotballskoene paa hylla for godt? HJELP.

Hoesten er kommet til Alabama, hvilket betyr at jeg kan legge met ut paa trampolinen og sole meg uten aa absolutt doe av heteslag. Og det var nettopp det jeg gjorde i dag, Herlig.. Det var som en god norsk sommer, med nesten ingen vind, som vanlig.

Noen dager her kan vaere litt kalde - sammenlignet med de andre dagene her i Alabama. Men vi ligger enda paa en norsk sommer. Noen dager en veldig god, norsk sommer, andre ganger en vanlig dag i Farsund. Hehe, hvis dere skjoenner!

Jeg foeler meg ikke helt bra i dag, jeg vet ikke hva det er. Ifoelge utvekslingselev-kalendere jeg fikk av min vertsmor skal jeg begynne aa foele meg hjemsyk saann cirka fra og meg i morgen. Jeg har aldri vaert hjemsyk, saa jeg aner ikke hvordan det foeles. Alt jeg vet naa er at jeg foeler mest for aa ligge under dynene og lese norsk krim - det er da ikke aa vaere hjemsyk? Hm..

Vel, jeg haaper dere det hjemme har en litt koseligere loerdagskveld enn meg, for jeg maa gjoere matte..

Savner alle sammen, soeskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre saavel som venner, foreldre og ikke minst soesken.

- Andrea

1/5!

2008-09-27T18:24:00.001-01:00

Naa har jeg vaert her i to maaneder = 1/5 av tiden jeg skal vaere her!

Dramatime

2008-09-26T20:35:00.003-01:00

Som dere vet, har jeg drama som et av fagene mine. Det er det faget jeg bruker for å slappe av på skolen, og gjøre de andre leksene mine. Vi har mange morsomme leker, men på alle må man improvisere. Og siden jeg hverken er morsom, ikke liker å stå på en scene dersom jeg ikke vet hva som skjer og ikke har snakket språket i 17 år som alle andre, velger jeg å sitte på pulten min og gjøre ferdig lekser.
I dag var læreren borte. Ooog. vi gjorde ingenting. Siden det er fredag hadde jeg ikke noen andre lekser en en creative writing prøve, så jeg slappet for det meste av hele timen.
Her er noen av dramafolkene:

Callie og meg

Alle elsker mobilen min!

I dag var siste del av Spirit Week, og vi kledde oss opp i skolens t-skjorter og farger. Jeg lånte en svart t-skjorte av Joy hvor det i er skolen logo, etterlignet Smirnoff logoen. Ganske kjedelig antrekk, så jeg tenker jeg heller viser dere bilder av noen av lunsjfolkene. Det har seg slik at omtrent alle senior-jentene gikk med skole t-skjorte inspirert av superman. Så mange av dem hadde kjøpt røde kapper og, av en eller merkelig grunn, svarte flosshatter pg sløyfe (Superman bruker da ikke floshatt? Eller sløyfe?).

Go Obama!

2008-09-25T20:19:00.004-01:00

Jippi!
Nå har vertsmor fått tak i Obama/Biden skilt og klistermerker til meg!
Desverre får jeg ikke lov til å sette og skiltet i hagen som de fleste andre gjør. Det har seg nemlig slik at den nærmeste naboen er en Republikaner. Ikke bare det, hun stiller som Republikanernes kandidat for et eller annet her i Huntsville.
Også har det seg slik at huset mitt er splittet; vertsfar kommer trolig til å stemme McCain/Pailin, jeg ville så desidert stemt Obama/Biden og vertsmor kommer trolig til å stemme på en independent.
Derfor har jeg plassert et av skiltene i vinduet som vender mot veien, og en over sengen.

Tenker jeg kjøper meg en Obama t-skjorte etterhvert.
Jeg håper virkelig jeg kan se debatten i morgen!

Twin day

2008-09-25T20:01:00.002-01:00

Desverre har jeg ingen bilder av de andre tvillingene mine..
Vi gikk i svarte mokkasiner, mørk dongeribukse og disse t-skjortene.

God reise Nina! ♥

2008-09-25T05:13:00.000-01:00

Min aller kjæreste storesøster reiser i dag til Hong Kong, deretter til Australia, Fiji og USA for hele ni måneder.
Jeg ønsker en bestevenn, en søster og en fantastisk person en god tur og lykke til på reisen.
Kjempeglad i deg Nina. Ta vare på deg selv, det er mange rare folk der ute.
For å gi tilbake noen visdomsord skrevet i et brev jeg fant blant undertøy i en koffert første dagen i USA; ta vare på deg selv, og ikke la noen pelle deg på nesa av noe.
Vi er da tross alt the Gabrielsen-sisters ♥
Jeg gleder meg vilt til å se deg igjen i Mai..
♥

Character day

2008-09-25T02:28:00.003-01:00

Morsom dag!

Sadie Hawkin's day

2008-09-23T21:36:00.009-01:00

Her prøver jeg faktisk å posere som en gutt.

Jeg fikk låne klær fra en storebror til ei venninne.
Det er de mest behagelige klærne jeg noen gang har gått på skolen i (jeg er stolt av å kunne si at jeg aldri har gått i joggeklær på skolen), og for å være helt ærlig syns jeg buksene  var kjempekule.
Neste gang jeg er på American Eagle skal jeg definitivt se på herrejeansene!
Guttene i historieklassen syns forresten det var hysterisk morsomt å prøve å uttale "Bjørn Borg".

Nedenfor er det bilde av Zack. Han er den desidert morsomte personen jeg noensinne har møtt, og han tar det virkelig HELT ut på utkledningsdagene..


Og ja, den røde pinnen han holder er "the naughty stick".
Fantastisk.

Gratulerer med dagen, kjære storebror

2008-09-23T02:06:00.007-01:00

Rune 22 år

- Trenger jeg å si noe mer? Det er Gabrielsens julemagi.

Det finnes bedre bilder av oss, men min kjære data er desverre nede for tiden.

Tacky day

2008-09-23T02:04:00.000-01:00

Meg, Camille og Joy

Just my luck..

2008-09-23T01:50:00.005-01:00

Det har seg sånn at jeg og min søster er svært like og svært ulike på noen områder.
Særlig naar det kommer til flaks; min kjaere soester er alltid heldig. Og jeg trekker alltid det korteste straadet.
Slik som i dag. Jeg hadde historie prøve. Tror du ikke at den ene dagen vi får lov til å bruke notatene vi har skrevet i timene, så har jeg glemt permen min for første gang. Læreren fortalte oss at vi kunne bruke notatene da vi kom der. Jeg hadde lyst til å grine, for hver gang noe sånt skjer begynner jeg åtenke på den gangen jeg og min søster tok følge langs veien da vi var kanskje rundt 10 og 12 aar gamle. Jeg gikk bak henne. Plutselig kommer hun over 600 kr. Sånn helt plutselig. Og jeg gikk bak henne, som jeg alltid har gjort.

Heldigvis (!) for meg sa læreren at jeg kunne fortsette å ta prøven i morgen før skolen. Klokken 6.55 for å være helt nøyaktig.

Jeg fikk forresten six weeks progress report på onsdag i forrige uke. Jeg har løftet historiekarakteren fra B til A, og mattekarakteren fra en C til en B. Jippi! I creative writing og drama er karakterene det samme, A.

Jeg skal legger ut bilder fra tacky day i morgen for de av dere som savner det. La meg bare si at dere har noe å se fram til. Huff..

Pappa;

2008-09-22T01:25:00.006-01:00

Nå har jeg ikke snakket med deg på to uker og jeg savner deg og vil snakke med deg.
Jeg vet du er inne på bloggen min titt og ofte, så jeg tenkte dette var den eneste måten jeg kunne få tak i deg ute i Nordsjøen.

Iallefall, ring meg!
Du kan ringe meg kl. 13.00 norsk tid. Alt etter 22.30 passer også.

Glad i deg pappaen min, så snakkes vi forhåpentligvis om ikke så altfor lenge til..

Hunt the Bucks!

2008-09-22T01:11:00.010-01:00

Meg og Joy

På fredag var det bortekamp mot Decator. For å ydmyke dem, kledde hele skolen seg opp i kamuflasje, for å gjøre narr av at de liksom skal vaere "rednecks".
Det var en voldtekt mot min motesans, og det er første og siste gang i mitt liv jeg kjøper kamuflasje!

Etter skolen dro vi til Lauras hus, der vi var noen jenter som spiste pizza og feiret Lauras bursdag. Etterhvert dro vi på fotballkamp. Selv om det tok 30 min. å kjøre der, virket tiden mye kortere. Vi spilte rapmusic og Disney-channel music. Musikk jeg virkelig ikke liker, men etterhvert som jeg har blitt mer vant til å måtte høre på det kan jeg iallefall synge med på refrengene. Og ja, her snakker vi hyling. Aah, vi hadde det iallefall kjempemorsomt på vei bort til kampen.
(Slapp av folkens; jeg har ikke begynt å håre paa rap, country eller Disney-channel musikk)

Da vi kom frem og hadde betalt oss inn klarte jeg selvfølgelig å miste kameralinse-beskytteren min. Så jeg måtte holder over linsen hele tiden for at den ikke skulle bli skrapt opp av tilfeldig forbipasserende fans.
Fotballkampene her er kjempegøye! Bandet spiller mens fotballkampen spilles. Og vi danser og hopper og danser litt mer. De spiller moderne musikk, og det er bare kjempemorsomt å stå ved siden av bandet. Da kommer school-spiriten virkelig frem i alle og enhver!
Da kampen var ferdig gikk vi hjem til Laura og spiste bursdagsis. Etter det dro vi hjem.

Håper alle har hatt en fin helg.

Og husk;

HUNT THE BUCKS!

Spirit week!

2008-09-22T00:40:00.005-01:00

Siden denne uken er spirit week paa skolen, skal vi kle oss opp paa de forskjellige dagene;
Mandag: tacky day. Det samme som bad-taste.
Tirsdag: character day. Jeg og en jentegruppe skal kle oss ut som Care Bears. Det var et barnetv-program som gikk paa tv for 30 aar siden. Hver person har sin Care Bear, og jeg er Good Luck Bear. Vi har sydd T-skjorter og laget oerer.
Onsdag: Sadie Hawkins-day. Jentene kler seg ut som utter, og guttene kler seg ut som jenter.
Torsdag: twin day. Jeg og en annen jentegruppe skal kle oss opp i like klaer; svarte flip-slops, dongeribukse og egendesignet T-skjorter.
Fredag: school spirit! Denne dagen skal alle sammen kle seg i skolens farger.

For hver dag vi kler oss opp faar vi 1 poeng i extra credit i matteklassen.

I see dead people

2008-09-20T22:27:00.004-01:00

You know who you are:

I see dead people.
Walking around.
Ghosts.
See-through human being whose only real concerns are who’s dating who and the latest news in Hollywood.
You know them. They vote McCain because their daddy does, they complain about gas prices when they drive huge trucks with a mileage three times as high than what it needs to be. These cars that looks more like mini busses contaminates our earth. But for the dead people it is a right to use what they have. They never think about the other 90 % that also have the right, though just not the opportunity. A wise man once told me that even though you are right, you don’t necessarily have the right. And even though you’re wrong, you might get right.
- Confusing? Yes.
Just as hard to get as how people justify taking lives of the ones deserving of being killed. We judge others by the way they treat their society's lost children. I guess we kill more sofisticated, right?
And torture more sofisticated.
And invade more sofisticated.

I see ignorant people.
Walking around.
Ghosts.
Unaware of all the beauty hiding beneath tv-screens and propaganda.Too many believe what the media tells them, but too few actually read the news.
I see scared people, afraid of changes that desperately needs to happend, measuring life in money, not memories.

I also see brave people. Human beings that inspire us all to live better. Colorful people decorating their surroundings with their strength and love in more colors and ways than you can name. Their love is neither right nor wrong, not straight or gay, just perfect.
They are the ones who pay extra money to get their power from green power. The ones that work ten hours a day, but still somehow manage to help those in need. Because someone has to do it.
They are the ones that didn't necessary want to be the colors, but just ended up being the brightest of them all. And somehow, someway, they were the only ones who knew what they were doing.

I made a promise to myself today.
I promised myself that I shall never join the living dead, never be ignorant.

About 9/11 and "Ike"

2008-09-20T13:26:00.002-01:00

I'm sorry I haven't updated my blog for a while now! Unfortunately my computer is messed up and I can't write on it. I have to be on the Smith's computer, which explains why I'm writing in English because this keyboard doesn't have all of the Norwegian wowels.

I know people back in Norway wondered how I experienced September 11 in the US.
..Well, I almost didn't notice it. We had a moment of silence that lasted about seven seconds, and that is pretty much all we did to honor the memory of the people that died that day.

Also, I know many were curious on if any of the hurricanes affected the northern Alabama. All we noticed were that the sky turned grey by all the clouds and it got a little windy.
That is, windy compared to the Alabaman standard, not the Norwegian.

I'll try to write another entry later, but right now I have to get ready for my soccer game.

- Andrea ♥

Svar fra Coach T

2008-09-17T20:22:00.004-01:00

Da jeg fikk tilbake dagboken min i dag, hadde Coach T skrevet i den. Til min mors store lettelse kom jeg dermed ikke i ISS (in school suspension). Svaret hans var derimot en positiv opplevelse, ihvertfall for meg.

I do not make excuses for the choices I make, I understand your disappointment. I neglected you and I shouldn’t have. You have a gift that is unreachable by the smartest student I have ever imagined. Your words of expression have inspired me to teach better, live better and express better. Do I regret leaving the homosexuality of your entry out? No. Would I go back to that day and do it better? Yes. It was my ignorance that became superior in the moment. I wish I could have you in all of my classes all year for the rest of my teaching career. Not you physically, but more like you. Is it going to be a sad day to see you go? Yes. Will I keep in touch with you? Yes. Are you thinking that I am just saying things to fix it? Maybe. This is what I have been looking for at my students; intelligence, a voice, the need to be heard.
This is not an attack. It is an apology. An apology for the people I represented on that awful day when I stripped you of your freedom for express. The people who thrive on perfection and frown upon imperfections. As time progresses I will try to educate those people and myself to not hinder our future because somewhere somehow our freedoms were stripped from us.

With love,
Coach T

Hawaii here I come

2008-09-16T20:35:00.006-01:00

Da var turen til herlige Hawaii booket, og jeg gleder meg som en liten unge!
Jeg drar 11 ferbruar og kommer hjem igjen 18.

Dette er hva jeg kommer til å bedrive tiden min på Hawaii med:
Day 1: Arrivals. Students are met at the airport baggage claim area and transferred to the hotel for check in. Its then time for your orientation walking tour, and some free time before our welcome dinner.

Day 2: We begin our tour with a drive around the entire island of Oahu. We will view the only royal palace in the United States, visit various neighborhoods and learn about the history of the state.

Traveling inland, we drive though the pineapples fields on the way to the North Shore. Our first North Shore stop is Haleiwa, an old surf town. We view the massive surf waves at Pipeline Sunset and Bonzai Beaches, and swim with the tropical fish on in Turtle Bay, where we play volleyball and have a picnic lunch. We finish the tour in the afternoon with visit to Pali Look out for views over the island. Then its back to the hotel to clean up before dinner.

Day 3: we visit Pearl Harbor for a tour of the U.S.S. Arizona National Monument, where we will learn about Hawaii's involvement in WWII then hit the beach right in front of our hotel. We will have time to play in the surf and try boogie boarding, or hang out at the hotel pool, or enjoy a soccer game and the park.

Day 4: We will head out to for a morning of snorkeling. We provide a rented snorkel and mask to swim with the colorful reef fish in a protected cove. This afternoon its off to Ala Moana shopping center for a shopping stop, and dinner at Bubba Gump Shrimp Company.

Day 5: We will board a Catamaran for an exciting sailing trip around Waikiki Bay.

In the afternoon we go swimming in the ocean and playing volleyball. The adventurous can try their hand at surfing with a rental board (not included in tour) and dazzle the group with their surfing abilities!

Day 6: We hike up Diamond Head, an extinct volcanic crater with awesome views over Waikiki bay. In the late afternoon we will celebrate with the locals at the Paradise Cove Luau, complete with grass skirts and hula dancing.

Day 7: We'll explore some other parts of the island learnign about some of the cultures that have contributed to Hawaiian food and culture. Tonight is our big farewell party.

Day 8: Students leave through the day, some students leaving early in teh morning, and others not departing until the evening. We will take you to the airport 2-3 hours before your flight time. After breakfast its time for your last shopping trip, and a final wave goodbye to the warm Pacific waters.

Jeg gleder meg aller mest til fotturen opp et vulkankrater, besøke Pearl Harbor, snorkling og surfing.

Dear mister T

2008-09-14T21:27:00.000-01:00

I write to move. I write to express feelings. I write to provoke. I write to be remembered. I write to make a difference.
I don’t write to be ignored. I don’t write to be suppressed. I don’t write to flaunt with big words. I don’t write to be like everybody else.

But most of all, I don’t write to be censured. Either embrace what you think is my flaws as a writer or ignore them. That is how it is with my writing. If you want to read it, read it. But never try to change what I wrote.
The written words are man’s only proof of truly succeeding. When you censure me, you disrespect my work as a writer and my opinion as a person.
You are a very special person. I have become to appreciate your class a lot. I look up to you. That is why I also became so disappointed.
I mentioned homosexuality, and you left it out. We are both grown persons. We know our actions have consequences, but we don’t always think about how they sometimes have huge impact on not only us, but also the society.
When we avoid talking about a subject, we create a taboo. Taboos are hard to get rid of, but most of all they create a fear of the unknown, non-talk able subject. Do you know what that leads to? Hate. Hate and discrimination.

What we don’t say is just as important, if not more, than what we do say.
I’m not asking you to respect me. I’m asking you to respect the girl sitting across the room enough to let her talk as much as everybody else.
My writing has never offended anyone, neither has the piece you read. Still you chose to leave out a part. Did you do it because it was the easiest solution? Next time, don’t. I’ll take whatever consequences you think you risk.

I’m seventeen; I have just started exploring my journey on this earth. Still I find myself smarter than people twice my age at times. And it is sad that the youth is the only ones to see the world as what it can be, not what it is.
Just because you are allowed to restrict my freedom of writing as a teacher, doesn’t make it more right. On many areas, a classroom is to be compared to a mini-society. And on many areas you and I are equal, Mr. T. On many ways, you and the girl sitting across the room are equal.

I’m so sorry I had to do this, but you left me no choice. Most of all I am sorry that you felt you had to do what you did.

P.S. You're so wrong, Mr. Teacher

2008-09-14T21:00:00.003-01:00

I morgen skal vi levere inn dagbøkene våre. Forrige gang vi gjorde det, leste læreren min opp hva jeg hadde skrevet den ene dagen (Who am I). Læreren utelot å lese noen bisetninger der jeg hadde nevnt homofili. Som en reaksjon på dette, skrev jeg et lite brev til ham i dagboken. Jeg skal legge en neonfarget post-it lapp i den og skrive "read this!", så jeg vet at han leser det.
Ei jente i klassen min er homofil. Og åpen om det. Læreren min er en lærer som virkelig bryr seg om oss, og jeg har på en måte blitt litt.. vel, glad i han. Men jeg mister så mye respekt for han når han sier til denne jenten at hun bare skal holde kjeft resten av timen dersom hun nevner noe som har med emnet homofili å gjøre. Det går tydeligvis ikke an å skrive eller snakke om det.
Vel, jeg kan ikke se på at han forskjellsbehandler folk på bakgrunn av legning.
Min protest hjelper kanskje ikke noen andre enn meg selv, men det er da ikke så lite at det ikke er godt for noe.

- Andrea ♥

Gi meg Nordvesten!

2008-09-13T15:51:00.002-01:00

Bilene suser forbi bak fotballbanen. Store, bensinslukende monstre av noen transportmidler kjører forbi, uvitende om alt det vakre som befinner seg bak glisne trær.
Grønt. Overalt skuer øyet en farge så frisk og frodig at det fryder det. I en bevegelse sparker jeg av meg mørkeblå sko og legger bena i det myke teppet. Jeg lukker øynene og kjenner på vinden som stryker håret mitt bort fra ansiktet, slik mamma alltid gjorde. Det er for lite vind her. Med savn tenker jeg tilbake på Nordvesten, den kalde brisen som alltid var der. Den som på varme sommerdager minnet oss på hvor vi bodde, og på kalde vinterdager minnet oss på hvorfor vi ville til varmere steder. Likevel er det denne vinden jeg vil ha. Jeg vil ha en vind som forandrer landskapet rundt meg til et vilt, vakkert og rått landskap. Jeg sprer tærne mine i gresset, og innbiller meg at jeg kan kjenne hvor grønt det er.
Jenter i blå trøyer springer hissige rundt på fotballbanen. Klokken er halv ti en lørdagsmorgen, været er nærmest skyfritt og sola varmer huden. Selv om jeg motvillig ga etter for å stå opp klokken åtte på en fridag for å se en fotballkamp, må jeg innrømme at det slettes ikke er så verst. Kampen – den bryr jeg meg ikke om. Men det er en av de dagene der man legger merke til naturens skjønnhet, den vi pleier å ta for gitt. Alle menneskene rundt meg er oppslukt i kampen, og jeg observerer dem interessert.
Jeg hadde lyst til å være flink til å male. Jeg hadde lyst til å male menneskene som omgir meg i fargene jeg så i dem. Jeg ble aldri en maler, men etter en stund gikk det opp for meg; jeg maler ord. Jeg maler tanker og følelser like godt som en kunstner. Jeg maler protester og urettferdighet med samme kost jeg lekende børster dråper av kjærlighet og liv. Maleriet mitt er i konstant forandring, og jeg vet aldri hva jeg egentlig ville det skulle ende opp som.

Bilene suser forbi på den grå stien bak banen, bak de grønne glisne trærne. De som skjuler vakre områder og vakre mennesker. Det er her man finner livets eneste sannhet. Det eneste sikre er det usikre. Som et plutselig kaldt vindpust over sommerbrune skuldre.

My day

2008-09-11T01:30:00.003-01:00

I dag hadde jeg en historie test som gikk sånn tålig ok. Jeg tror jeg ligger på en A nå, siden jeg på de to siste prøvene har fått 96 og 92 poeng.
Etter skolen var jeg med hjem Callie. Vi koste oss med å se på tv og snakke, før vi spilte Rockstar. Vi hadde en deilig hjemmelaget middag før vi hentet lillesøsteren. På vei hjem fra dansestudioet kjøpte vi en slags iskremaktig-kaffe med sjokoladebiter i. Det var godt, men jeg tror jeg heller ville likt vanlig kaffe bedre. Da vi kom hjem måtte jeg vise dem bloggen. Før vertsmor hentet meg snakket jeg med foreldrene hennes i en halvtime. Vi snakket om USAs rolle i verden, og da de spurte hvordan folk i Norge så på USA, svarte jeg det som det var. At de ikke akkurat er det mest populære landet i våre øyner. Heldigvis virker de greie, så jeg håper de ikke tok det den gale veien. Moren hennes er kjempegrei, og jeg hadde det veldig morsomt. Vi snakket også om CERN, og moren ble veldig imponert av at jeg kunne så mye om den. Ja, i Norge leser vi faktisk nyheter om hva som foregår rundt om i verden.
Nå skal jeg skrive i dagboken, og jeg gleder meg..

- Andrea ♥

- Og ja, i morgen er 9/11. Tenk, det har allerede gått syv år..

Diary 8. september 2008

2008-09-10T02:50:00.001-01:00

The moon is bigger here.
Just like the sun, especially when it melts to the horizon in the evening before it rises from it again, a few hours and a lifetime later.

I wonder what she is doing at home. Maybe she gets ready for the day. Maybe she still sleeps. I hate to not know what my most precious is doing. I’ve been here before; I’ve had this raging hour of helplessness earlier. Somewhere along the way I find comfort in the familiar scenery, as inexplicable as it may seems to me. I don’t care what the others think. They’re not here; they’re not the ones looking at a bleeding moon bigger than any minds can think and hearts can take.

Your name is on a wall. You name is on a wall a thousand million miles from home so that I everyday am reminded of your kindness, her love, and endless humming on a song.
I love letters. I love how they make exquisite words, like your names.

Most of all, I love how I make my own language with them. I feel more alive than ever when I’m free to write and make up my own perception on this, at times, non-comprehending reality.

Once again I turn to the sky for inspiration. The moon doesn’t answer my call, so I look to the stars.
But like a name written on a wall a thousand million miles from home, they give me no new answers. Only the same old statements in new surroundings.

- Andrea

SWP: On a rainy night in London..

2008-09-08T20:41:00.004-01:00

Oppgave: skriv et dikt som skal begyner på "On a rainy night in London.."med 2 vers med 7 linjer på hvert, og to linjer på slutten av diktet.

On a rainy night in London
like every other night
I felt my shoes soaking
as I grab on to him tight
cold
gray
rain of mine

On a rainy night in London
like every other night
liberating water
turning grey when in the light
wet
blue
make an ocean

an ocean to let
me forget

Helgen

2008-09-07T21:24:00.012-01:00

Helgen har vært veldig bra!
Jeg overnattet hos Callie, og vi dro til Nashville, Tennessee for å treffe besteforeldrene hennes. Vi kjørte opp rett etter skolen. Jeg var veldig forkjølet, hodet verket og nesa rant som bare det. Fast bestemt på at en simpel forkjølelse ikke skulle ødelegge helgen for meg, fortalte jeg meg selv om og om igjen at jeg ikke hadde vondt i hodet.
Vel oppe i Nashville spiste vi på TGI Friday, eller Thank Goodness It's Friday. Jeg hadde herlig laks. Nam!
Før vi dro hjem, nærmere halv ni på kvelden, dro vi og shoppet. That's right, vi dro og shoppet 20:30 på en fredagskveld.

Jeg våknet overaskende opplagt etter en natt med mye snufsing. Vi dro halvveis i pysjamasene våre til Krispy Kreme. Callie fikk vite at jeg aldri har spist en doughnut, så vi kjørte i 20 min for å komme til stedet man kjøper ferske doughnut. Vi kjøpte originale doughnuts og forskjellige slager. Noen var fylt med sjokolade-banan, andre med jordbær - de hadde alle slags forskjellige typer. Jeg smakte alle, men de beste var de originale. De hadde en søt "topping" (jeg husker ikke hva det heter på norsk), de var lunkne og nærmest smeltet på tungen. Det var utrolig godt!

Da vi kom hjem til Callie spilte vi rockband, der jeg var overraskende godt på trommene.
Elizabeth hentet meg ikke lenge etter siden jeg skulle spille fotballkamp. Jeg følte ikke særlig for å spille siden jeg hadde hostet blod tre timer tidligere, men kampen gikk okay. Vi vant 2-1, og jeg sendte den første målgivende ballen. Jeg hadde syv sjangser jeg virkelig skulle scoret, så etter min målestokk var jeg ikke god. Men laget syns sa at jeg gjorde en kjempegod jobb. Her hjelper det ikke å si noe i mot, så jeg sier bare takk. Og ja, det andre laget.. de var, eh, virkelig dårlige.

Da jeg kom hjem tok jeg en lang varm dusj før jeg dro i Allies bursdag. Allie er en veldig hyggelig jente i klassen min. Vi var rundt en time på rommet hennes mens alle jentene, rundt tyve stykker, gjorde seg klare. Jeg vet ikke hvordan det er der hjemme, men her er veldig mange store fans av the Jonas Brothers. Og Allie var intet unntak, hun er nærmest obsessed by them.
Min venn Juliana, på den andre siden, misliker dem sterkt. Det er en hel jentegjeng som omtrent bare snakker om bandet, så bare fordi hun virkelig misliker dem tegnet hun en bart på en av plakatene før vi dro for å spise på en fancy restaurant.
Restauranten var på Bridge Street, et utendørs kjøpesenter. Butikkene der er ganske dyre, men stedet er så fint. De har laget en innsjø med broer som snor seg over dem, mange fontener og fin brostein over hele gaten. Det minner meg rett og slett om syden.
Jeg bestilte en deilig pastarett med reker, asparges og broccoli. 21 dollar. Dyrt etter amerikansk standard, men absolutt overkommelige for en nordmann.
Da vi kom hjem til Allie for å spise dessert ble det et stort oppstyr over hvem som hadde tegnet barten på den ene Jonas Brothersen. Jeg klarte ikke å holde meg, og sprutet ut i latter, men Juliana var overraskende og skremmende god til å lyve. Innetiden min i går var klokken tolv.

I dag har jeg og Joy jogget. Vi er begge forkjølet, så det ble en ganske redusert runde. Etterpå gikk vi og shoppet, og jeg fikk kjøpt mørkeblå Sparrys. Det er seilersko som er veldig populære her, men de fleste har dem i brunt. Jeg fikk også kjøpt undertøy, fire topper og mange smykker.

Senere i kveld skal Joy komme over og hjelpe meg med matten. Vi begynte på et nytt emne på fredag som jeg ikke skjønte noe av. Forhåpentligvis kan Joy hjelpe meg.

Jeg håper dere har hatt en fin helg og ønsker alle sammen en fin, ny uke!

Andrea ♥

Drama homework

2008-09-05T01:51:00.002-01:00

Lekse til i morgen: find you favorite Shakespear quote and a picture illustrating the meaning.

"When you do dance, I wish you
a wave o'th'sea, that you might ever do
nothing but that"

- The Winter's Tale

Snart helg..

2008-09-05T01:31:00.006-01:00

og jeg er veldig klar for den.
Jeg har tre prøver i morgen, men jeg klarer ikke konsentrere.

I dag har jeg egentlig bare gjort ingenting. Da jeg kom hjem fra skolen hadde jeg veldig lyst til å jogge, men siden min house chord er å støvsuge måtte jeg gjøre det. Da jeg var ferdig hadde Kent noen venner på besøk og så på amerikansk fotballkamp, og de hadde med middag fra KFC. Fritert kylling. Jeg er ikke saa veldig fan av friterte greier, men men, Heldigvis er pleier Elizabeth å kjøpe god mat til meg. Hun hadde også kjøpt brød og banan i dag, så jeg slipper å spise frokostblanding til frokost.
På skolen i dag hadde jeg en stor opptur; jeg fikk tilbake matteprøven. Til min store glede fikk jeg 94 på den! Algebra 2 med trig Honors hadde den samme prøven, og halvparten strøk. Jippi, sier jeg bare! Feilene jeg hadde var på de letteste spørsmålene. I stedet for å irritere meg over at jeg kunne fått en perfect 100, feirer jeg 94 som bare det.

I creative writing har læreren noe han kaller League of Champions. Hver måned premierer han to elever som har utmerket seg positiv på oppførsel, ikke karakterer. Dette går på høflighet, om personene inspirerer til kreativitet og skriving for medelever og slike ting. And guess what? Jeg er en av dem som ble premiert fra den første måneden. Som premier får vi velge mellom gavekort på forskjellige spisesteder eller en billett til en fotballkamp. Etterhvert skal vi få t-skjorter også. - Også får vi navnet vårt på en stor svart tavle i klasserommet for restena av skoleåret. Morsomt!

Vel, jeg får gå tilbake til matten. Og historien. Og kanskje litt creative writing og drama, hvis jeg orker. Klokken er 9:45, og jeg sitter og halvveis hører på McCains tale. Ikke overhode i nærheten av Obamas taler!

Ønsk meg lykke til på alle prøvene i morgen!

I hate American politics 1860-1900

2008-09-04T02:44:00.004-01:00

Torsdag 4. september var en aldeles herlig dag for min del. Etter skolen, der jeg hadde en forferdelig prøve om amerikansk politikk 18960-1900, var skolen over for dagen. Jeg har en følelse av at mine kjære vertsforeldre ikke kommer til å bli fornøyd med meg etter historieprøven, men det hjelper å tenke at mamma og pappa hjemme i Norge er fornøyd med meg så lenge jeg gjorde mitt beste. Det at prøven var tatt var i seg selv var en god begynnelse på resten av dagen etter den forferdelige prøven.
Etter skolen gikk jeg og Joy og jogget. Været var ganske varmt og fuktig, med andre ord normalt, men allikevel jogget vi ganske langt. Etterpå hoppet vi i bassenget.
Vi hadde egentlig tenkt til å sole oss etter bassenget, men til vår store forskrekkelse kom skyene da vi skulle sole oss. Det pleier ikke å skye til så ofte, så det var jo litt typisk.
I stedet for soling ble det yoga. Ja, jeg som har pretty much spilt håndball og fotball mange ganger i uken siden femteklasse uten å tøye ut, hadde yogaklasse. Klassen het advanced yoga, men det gikk greit. Instruktøren var snill og hjalp meg, og det er ganske fantastisk at det gikk så bra. Jeg liker best treningene der man virkelig kjenner pulsen slå raskt, men samtidig var det greit med en rolig time. Dessuten tror jeg vi alle har godt av en liten strekk en gang i blant. Joy og Juliana pleier å dra der en gang i uken, så det spørs om ikke jeg begynner å joine dem.

Da jeg kom hjem hadde jeg minimalt med lekser, ja tenk bare historie og matte. Sistnevnte var engang ikke særlig vanskelig, en forandring. Det er som man sier, forandring fryder. Og når jeg skjønner matten kan resten av verden gå under uten at det påvirker humøret mitt.

Jeg har sett the Republican Convention, en adskillig kjedeligere convention enn den demokratiske. Det kan jo ha noe med at jeg er kritisk til hvert eneste ord de sier, men jeg hang meg opp i en sak Sarah Palin gjentok flere ganger; Obama vil rømme fra krigen nå når vi nærmer oss en seier. Siden når nærmet amerikanske styrker seier enn de har vært det siste året? Teknisk sett er ikke USA i krig en gang. Technically.

Akkurat nå ligger jeg i sengen min og fryser. Den teite air conditioningen er på om kvelden, og jeg får ikke skridd den av. Resultatet er at jeg er kjempekald når jeg våkner. Jeg tok nemlig ikke med meg noen fleecegenser, or any sweater I can sleep in, for that matter. Kaaaaldt..

Vel, jeg har skrevet i dagboken min og er klar for å legge meg. Jeg har planene klare for helgen, og gleder meg veldig. På fredag er det Pep-rally på skolen. Det vil si at skolen har sin første hjemmekamp, og alle kler seg opp i skolens farger på skolen, og vi er på "activity-day", hvilket betyr at skoletimene er litt kortere enn til vanlig.
Etter skolen ser det ut til at jeg skal være med ei jente hjem og overnatte der. På lørdag er det fotballkamp, før jeg drar til ei annen jentes hus for å feire bursdagen henne. Søndag er hviledag, hvis ikke Alyssa får dratt meg med i kirken. I have my doubths.

xo xo
Ms. Anti-air conditioning.

Help?

2008-09-02T01:21:00.004-01:00

I morgen skal jeg på fotballtrening, og jeg trenger litt hjelp av de av dere som måtte være fotballspillere. Det har seg nemlig slik at noen på laget har funnet ut de må utnytte at de har en nordmann på laget. Oppgaven min til i morgen er at jeg skal lære medspillerne mine norske ord for "square" og "drop".
Flott. Jeg pleier bare å rope "her", og det ligner jo ganske mye på "here".

Hvilke uttrykk bruker vi på norsk?
Og hvilke uttrykk mener du vi burde bruke?

Folkens, dere har muligheten til å lære et helt fotballag norske ord de ikke aner hva betyr. Så mye ansvar på så unge skuldre.

Somebody help?

First of September

2008-09-02T00:21:00.003-01:00

Heij!
I dag sto jeg opp klokken halv ti. Halv elleve dro jeg og joy og jogget. På grunn av "Gustav" har vi hatt skyer og vind i dag, men vi fikk ikke regn slik det ble spådd. Været her er enda ganske varmt, og vi har funnet en perfekt rute på tre miles = 4.8 km. Lenger går det ikke an å løpe i dette været, men det er en helt herlig start på dagen.

Etter joggingen hoppet vi i bassenget hennes og lå og snakket i rundt en time. Vi skulle egentlig dra til kjøpesenteret, men da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg skulle treffe områderepresentanten senere på Starbuck, så vi fant ut at vi heller drar til uken en gang.

Jeg og Elizabeth dro til Starbucks og møtte områderepresentanten. Fordi hun bor så langt unna fikk jeg ikke med meg velkomstmøtet jeg egentlig skulle vært på i løpet av de to første ukene, så i dag gikk vi bare gjennom alle reglene jeg allerede har lest og skrevet under på at jeg ikke skal bryte.

Da vi kom hjem lagde vi middag - grillet kylling, bakt potet og biscuit. Biscuit er en slags søt bolle de lager til hvert måltid.

Nå sitter jeg og ser på One Tree Hill, før det så jeg på Gossip Girl.

Over til noe helt annet:
Homecoming dancen i år skal ha tema 50-tallet, og jeg gleder meg som en unge! Vi er en stor jentegruppe som skal gå sammen. 50-tallet er så utrolig kult, jeg får begynne å tenke hva jeg kan gå med!

Xo xo
3C

Turen over til USA

2008-09-01T18:11:00.005-01:00

På Gardermoen var jeg så heldig at jeg møtte Martin, Martine, Marielle og Maren. Alle sammen, med unntak av Martin, skulle på samme fly over Atlanteren. Vi byttet seter slik at jeg og Martine satt samme, og Maren og Marielle.

Boarding Oslo-Newark

Marielle og Maren

Martine og meg

I Newark, New Jersey

I Newark, New Jersey

I Newark, New Jersey

Martin er i Georgia, Martine i Mississippi, Maren i Arizona og Marielle i Kentucky.

Takk for en fin tur :)

Lørdag 30. august

2008-08-31T19:57:00.008-01:00

Gårsdagen startet med at jeg våknet klokken åtte. That's right folks, 08:00. Jeg er vant med å våkne klokken seks. Noen vil si det er på morgenen, jeg sier klokken seks på natten. Uansett, jeg våknet klokken åtte da min kjøre søster kom inn på rommet og skulle ha de svarte shortsene jeg hadde lånt av henne. Jeg var utsovet og hadde en herlig følelese av lykke i kroppen. Klokken elleve spilte jeg fotballkamp. Det var 35 grader og ikke en liten bris engang. Vaaarmt..! Laget mitt vant 2-0, og jeg scorte begge målene.
Jeg liker å spille fotball, for det er faktisk noe jeg er god i her nede. Det jeg ikke liker er at hvert 6. minutt stoppes kampen for å bytte ut spillere. De kan ikke bare bytte ut spillere mens vi spiller, NEIDA, de stopper kampen. Da jeg spurte treneren hvorfor, sa han at det var for at vi ikke skulle være for mange på banen. Vel. Kan ikke trenere bare gjøre jobben sin og passe påat vi er 11 på banen, og dommeren gjøre jobben sin og gi gult kort dersom vi er for mange? Irriterende..

Jeg har lært meg noen soccer expressions:
YEYEYE: gi meg ballen NÅ!
Square: det er ingen som dekker meg, send en pasning til meg
Drop: send ballen bakover til meg

Etter fotballkampen gikk jeg, Zena og Elizabeth og kjøpte stoff til pysjamasbukser. Elizabeth skal lage til meg og Zena. Jeg valgte lyserosa fleecestoff med AUBURN-mønster på. Auburn er et av to store fotballag i Alabama. Elizabeth er snart ferdig meg PJ'en min, så jeg får vel ta bilder av den og legge ut. Blir deilig å sove med fleece, for pga. den dumme airconditionen fryser jeg veldig på morgenene. Ja, her i huset er jeg kjent som Ms. Anti-air conditioner.

Jeg er også kjent som CC eller 3C pga noen små episoder.
De tre C'ene står for tre forskejllige egenskaper min kjære vertsfamilie mener jeg har:
Clueless; etter en liten episode med klesvasken der jeg helte klorin i vaskemaskinen i stedet for vanlig såpe. De blå klærne mine var ikke lenger så blå..
Det var også en liten episode da jeg trodde vi hadde sånn søppelgreie og jeg helte mat oppi vasken. Guess what? Vi har ikke den søppelgreien i vasken som så mange andre har.
Clumsy; mine motoriske ferdigheter er ikke hva de en gang var, og et besøk på butikken var nok til at jeg fikk denne C'en. For å gjøre en lang historie kort; jeg raste ned, eh, tre hyller. Ikke spør meg hvordan.
Confused; det er ikke en spesiell episode som ga meg dette tilnavnet, bare en rekke små hendelser. Det er en blanding av at familien mener jeg er litt blond og at jeg ikke aner noe om tekniske dupeditter som fjernkontrollen (!), mobiler og data. Hvis noe er galt med dataen min slår jeg den bare av og på, og later som om ingenting er galt. Skulle jeg dratt tilbake i tid ville jeg dratt til rundt 1960-årene. På den måten skulle jeg fått med meg den tekniske revolusjonen fra begynnelsen, og slik lært meg hvordan alt funker.

Etter vi hadde kjøpt stoff til PJ-buksene dro vi til Verizone-butikke og kjøpte mobil til meg. Lørdagskvelden ble brukt til å prøve å lære meg hvordan mobilen virker. Joy skulle ringe dersom noen av jentene skulle samles, men tydeligvis ble det ingenting av det.

Jeg skal til Joy senere, da flere av oss skal samles hos henne og se film.

xo xo
3C

Ny mobil

2008-08-31T02:49:00.004-01:00

Endelig har jeg kjøpt meg ny mobil!
Den er litt bred, men til gjengjeld kort, herlig metallisk mørkeblå som gjør at jeg syns den ser litt rar ut. Jeg vet iallefall at min kjære mor hadde elsket fargen.
Det blir deilig å endelig kunne gi bort noe annet enn hjemmenummeret mitt når folk spør etter nummeret. Føler meg litt dorky når jeg ikke har mobil.
Den har også tastatur, så det er nok noe jeg må bli vant med. Mobilen er helt ny på markedet og kom til butikken i begynnelsen av denne uken. For å være helt ærlig bryr jeg meg ikke særlig om slike ting. Jeg trenger bare en mobil jeg kan skrive meldinger på og åringe med. Hvorfor kjøpte jeg det nyeste nye?
- Fordi mobilen er blå og søt, vel.

Nummeret mitt er 256-975-4970 dersom noen ville ha det.

Natta folkens.

Every morning in Africa

2008-08-30T14:22:00.001-01:00

Et eksempel på hva vi kan gjøre i en creative writingklasse:

Every morning in Africa a gazelle awakens. The gazelle has only one thought in his mind; to run faster than the fastest lion. If the gazelle can not, he will be eaten.
Every morning in Africa a lion awakens. The lion has only one thought in his mind; to run faster than the slowest gazelle. If he can not, he will starve to death.
Whether you chose to be a gazelle or a lion is of no consequence. It is enough to know that with the rising sun, you must run faster than you did yesterday, or you will die.
This is the race of life.

- African proverb

My interpretation:
The gazelle can run so fast he will never have to see a lion that day.
The lion can run so fast he doesn’t need to run so fast to catch a gazelle that day.
But always remember; tomorrow is another day. Another chance to die, another chance to survive..

Who am I?

2008-08-30T01:50:00.005-01:00

You don’t need to know my name. You already know me.

I am everywhere. I’m in the beautiful books, where words dance up and down pages, creating a world of my own. A world I flee to whenever my head’s too heavy with thoughts I’ve been fighting against for too long.
I am the lyrics of a song in your head, following you, like you follow me. Sing me a song, make it yours. There’s always room for one more song in my head.
I’m in the winds; stirring the cold waters and green trees. I have released myself from my inhibitions; the sky is my limit and the earth is no longer a place I strive for succeeding. Success is relevant. Life is relevant – we are relevant. The good times in our lives would never be as good if we’d never experienced the hard times. We grow bigger and bigger for every storm, for every heartache - and every regret.

Today’s society is successful. We live in countries where some groups bomb other groups in the name of this so-called God. Seven-year-old-girls are too ugly to be on television. Heterosexual love is stronger, righter and more appropriate than homosexual love. People flee war zones only to discover that the Western society is just as much of a war zone as the area they fled.

Every day is a struggle to survive for the poor, but we don’t care. Our society is built upon the knowledge that we are selfish. We believe restraining poorer countries’ growing industry is the key to save the Earth from the ever-growing global threat we call global warming – caused by the lucky few. Us.
We expose our children for a world where perfection is the least expected. People are shocked when they hear about a girl not being pretty enough to be on TV, but did you ever think about why the government did what they did?
Have you ever thought anything the media didn’t tell you to?
The government simply did what we have told it to do for years. Show us nothing but perfection.
We want a perfect society – not a society where men kiss men and seven-year-old-girls have gaps between their front teeth.

I am misunderstood because people don’t know better than misjudging me. You think I’m all the same, when I really am nothing like anything you’ve ever known.

Make this beautiful day your day.
Make this song your song.
Make this earth ours.

The world is my stage.
Welcome to the show.

Writings of a Misunderstood

2008-08-30T01:41:00.002-01:00

Coach Thomas har vært så snill at han har kjøpt dagbøker til oss. Vi skal skrive i dem minimum fem ganger i uken, om hva som helst. En sangtekst, et dikt, en drøm eller bare om hvordan dagen har vært. Han sa at navnet på boken skulle være "Writings of a Misunderstood". Vi skal innvie dagboken med å svare på disse spørsmålene:
- Who are you?
- What do you think of today's society?
- Why are you misunderstood?
Vi skal levere inn boken hver fredag, men han skal ikke lese hva vi har skrevet, bare sjekke at vi har skrevet minimum fem ganger. Dersom vi vil at han skal lese hva vi skrive, legger vi en lapp oppi boken.

Jeg har en følelse av at jeg kommer til å bruken boken flittig..

Fotballkamp

2008-08-29T02:54:00.003-01:00

Rett etter skolen gikk jeg og Joy og jogget. Planen var at jeg skulle på fotballtrening senere, men siden Elisabeth hadde glemt at hun måtte kjøre meg, gjorde jeg noe jeg heller hadde mye mer lyst til; å dra på fotballkamp!
Det var skolens første ordentlige kamp. De hadde "oppvarming" forrige torsdag, da de hadde spilt tre-fire korte kamper mot diverse lag, og i dag var det endelig duket for første kamp.
Det var kjempemorsomt.

S-P-A-R-K-H-A-M. SPARKMAN! SPARKMAN! SPARKMAN! SPARKMAN! GOOOOO BIG REDS!

Alle var helt ville , og selv om vi tapte kampen 14-0 gjorde det ingeting. 14-0 høres mye ut, men det er faktisk bare to touchdowns og to ganger å sparke ballen mellom den store firkanten i luften.
Det som irriterte meg er at hver omgang er på 12 min. Men de stopper tiden hele tiden, og omgangene varte ofte i en halv time.

I pausen spilte skolebandene, og det var kjempemorsomt! De danset mens de marsjerte, og alle danset til musikken. Det var fanebærere, cheerleadere, vannjenter (til fotballfolkene), medisinsk personell og et publikum som virkelig laget godt stemning!

Etter kampen dro vi til Kristie's og kjøpte noe som lignet på en blanding av milkshake og iskrem. Kjempegodt. Nedenfor er bilde av jentene jeg var med på kampen. Joy er tredje fra høyre. Juliana som står ved siden av meg er sammen med Laura, helt til høyre, og ei annen jente lunsjpartneren min.

Det eneste minuset med kvelden er at jeg ikke fikk høre Obama tale, som da hadde vært ukas høydepunkt da det gjelder politikk. Torsdag var dagen jeg hadde ventet på Obama, men men. Håper jeg kan se talen på Youtube eller noe sånt.. Noen som så den der hjemme?

I morgen har jeg bare to prøver, en i drama og en i creative writing. Should be easy, må bare lese på ordene vi skal ha gloseprøve i. No problem.

♥

Failing at some point in your life is unenviable, giving up is unforgivable.

2008-08-28T02:46:00.006-01:00

- Joseph Biden

Jeg sitter og ser på ”the National Democratic Conventions”. Jeg finner det utrolig interessant og underholdende og se Obama, Clinton og Biden tale. Og ikke minst inspirerende. Det har seg nemlig slik at jeg befinner meg i en nasjon som snart skal stemme for en ny president. En president som må lage sin egen sti, for svært få har lyst til å fortsette på den åtte år lange stien forgjengeren lagde. Og det er ikke hvilket som helst land; USA, den siste stormakten vi har igjen i verden. Man kan diskutere og kverulere, men vi kommer ikke unna sannheten; om du vil det eller ei, USA er den siste stormakten. Punktum.
Siden februar/mars har jeg vært innom daglig politiske sider for å holde meg oppdatert på nominasjonene, og det var med stor glede Obama til slutt ble nominert til Demokratenes presidentkandidat.
Dagene begynner å gå forbi og har laget en ny vane i livet mitt. I dag dro jeg og Joy og jogget etter skolen før vi hev oss i bassenget hennes etterpå, gjennomvåte av svette av å jogge i det varme været. De siste dagene har været vært deilig for meg; grått og regn. Hadde jeg vært hjemme i Norge hadde jeg hatet det, for det er det jeg alltid pleier å gjøre hver høst. Klage over det triste og kjedelige været, tenke at jeg skulle gjort mye for å ha sol og sommer. Vel, folkens.. Det kan bli for varmt. Og det kan bli altfor fuktig. På dagene det har vært + 35 grader har jeg mang en gang drømt om kald nordvest over rått, salt hav. Når havet koker er det på sitt beste å gå tur på stranden, lese eller sitte i store panoramavinduer og se utover naturens evig levende palett.
Her.. her sitter vi inne. Det er for varmt til å sitte ute. Jeg prøvde å gjøre det de første dagene, men etter ti minutter av å ligge stille på trampolinen er jeg våt av svette – av å ligge stille. Fuktigheten som jeg stadig kommer tilbake til føles noen ganger som om den er 110 %, og jeg bare venter og venter på regnet som aldri kommer. Når jeg går ut av døren og tre sekunder senere gnir pekefingeren og tommelen sammen, kjenner jeg hvordan det er fuktig, nesten vått. Regn, regn kom til meg..
Den tropiske orkanen Fay var over Florida for noen dager siden, og her i Alabama kjente vi den. For det første var det tornadovarsel ikke veldig langt sørover i staten. Her nord har det regnet masse. Og når jeg mener regn, mener jeg regn som etter tre sekunder gjør deg gjennomvåt. Herlig!

I dag fikk vi ”three weeks progress card”. Jeg hadde 98 i både creative writing og drama. 89 i historie, som jeg satser på å løfte til over 90 = A, og.. vel, 76 i matte. Som dere kan forstå er jeg så absolutt ikke fornøyd med det. Jeg vet jeg kan løfte den til en 80 ved å bare gjøre leksene. Dere skjønner, vi blir sjekket i leksene så å si minst hver andre dag. Hun retter dem, og den karakteren vi får på lekseprøvene er med på å heve/senke snittet vi ligger på. Så langt har jeg fått 50/100 på leksene. Jeg pleier ikke å tenke på leksene som små prøver som faktisk teller, men jeg får vel begynne med det.
Etter jeg kom hjem fra Joy satt jeg meg til med matten. Vi har prøve i morgen, slik vi har hver tirsdag og torsdag. Vi holder på med grafer, men dessverre har jeg enda ikke hatt særlig bruk for noe av det jeg lærte i T-matten i fjor.
Da jeg ikke lenger orket å holde på med matten lenger, spilte jeg og Zena sjakk. Jeg vant uten særlig motstand siden Zena, eh, har enda kortere tålmodighet enn meg.
Til middag i dag hadde jeg kyllingsalat. Elizabeth har skjønt hva slags mat jeg liker og ikke liker, og det er med stor glede hun har begynt å kjøpe med hjem salat til meg. Vertssøsteren min på den andre siden har svært dårlige spisevaner. Hun spiser pølse saann serioest hver dag. Hun var hoss lelgen som diagnostiserte henne som undervektig og at hun hadde et kosthold der hun fikk minimalt med vitaminer og mineraler. Trertten år gammel er hun satt på kostholdsstdiett for å få i seg nok vitaminer. Syykt, spoer du meeg.

Kroppen har enda ikke vent seg til å stå opp klokken 06:00 hver dag, og øynene svir når jeg blunker. It’s bedtime. Håper alle har det bra der hjemme.
Husk at jeg blir veldig glad for oppdateringer på mail om hvordan det går så vel som kommentarer her på bloggen :)

Andrea ♥

Life is a tale told by an idiot

2008-08-23T03:14:00.004-01:00

- by W. Shakespeare

Da var endelig en uke til unnagjort her i USA med skole og alt som hører til.
Jeg trener fotball på tirsdager og torsdager. Heldigvis spilte vi mer fotball på torsdag, og siden det er veldig mye opp til hva man gjør det til, fikk jeg en ordentlig treningsøkt. Jeg har tenkt til å prøve meg på skolelaget. Jeg sa før jeg reiste at jeg ikke ville gå på fotball siden vi har det i Norge, men tingen er, vel, jeg er faktisk ikke så verst her nede. Som jeg har skrevet tidligere er nivået her heller – eh – lavere enn i Norge. Hehe, men skolelaget skal visst være bedre, så vi får se. Elisabeth har også funnet meg et mulig svømmelag, det hadde vært herlig å begynne på svømming.
Jeg fikk tilbake en matteprøve fra forrige uke, som jeg fikk 85 på, som tilsvarer en 5’er i Norge. Her fungerer det slik at fra 90-100 = A, 80-89 = B, 70-79 = C – lenger ned har jeg ikke tenkt meg, så jeg vet ikke hvordan det går nedover og ikke har jeg lyst til å lære det heller.
Vi hadde to matteprøver i denne uken, som jeg fikk 86 og 75 på. Alt i alt er jeg fornøyd, for særlig den siste prøven jeg fikk tilbake, 75 p, var det så få oppgaver på at dersom du svarte feil på en oppgave var det 5p. Da vi gikk gjennom prøven så jeg at jeg lett kunne fått 90, altså fått til tre spørsmål til, jeg hadde bare ikke lest oppgavene nøye nok. I stedet for å henge meg opp i hva jeg kunne fått, er jeg bare glad for at jeg vet jeg kan stoffet og er klar for neste kapittel. Men det er tydeligvis ikke slik vertsforeldrene mine tenker.. Som jeg har skrevet ovenfor er amerikanske foreldre generelt mer påtrengende enn hva norske foreldre er når det gjelder skolen, så dette er noe jeg kan bli lettere irritert over. Men det er bare kulturen og hvordan de er vant med å gjøre ting, slik mine foreldre hjemme i Norge regner med at jeg er gammel nok til å ta ansvar for mine egne karakterer.
Hver fredag har vi kapittelprøve i historie. Forrige prøve fikk jeg 86, noe jeg er svært fornøyd med siden ”the settling of the West”- Cowboyer og the wild, wild West ikke er noe jeg finner særlig interessant. Det er litt mye å ha prøve hver fredag i stoffet + i alle fall to-tre lekseprøver i faget ellers i uken. Og ikke tro dette er noe lett muliple choice- test! Første delen av testen er multiple choice (ca. 10 spm). Deretter følger 10 ”gjør rede for spørsmål”. Tredje delen av prøven er en kort essay på cirka en siden, etterfulgt av en lang essay på cirka tre sider. Jeg sitter og skriver helt til klokken ringer og det er helg, svett i hånden og skrivekrampe er et must på slike prøver.
Vi får report-card på onsdag, som er karakterene vi har så langt. Jeg lurer på hva jeg kan ha i drama, for det eneste vi har gjort så langt er å leke leker for å gjøre oss fri fra våre ”inhabitions”. I creative writing ligger jeg på 99 og jeg er dermed svært fornøyd.

I morgen skal jeg spille min første fotballkamp og jeg gleder meg nesten litt. På treningene er det kaos når vi spiller, så jeg håper det blir litt orden i hvem som spiller hvor på banen.

Nå skal jeg legger meg til å sove, og ligge lenge.
Klokken er 06:15 am i Norge, men her er den bare 11:15 pm. God natt!

- Andrea ♥

19. august

2008-08-20T02:20:00.003-01:00

Jeg våknet opp til vanlig ti, 06:00. Et kvarter senere snakket jeg med min kjære pappa for første gang siden jeg reiste, og det var deilig å høre pappas stemme igjen. Da jeg ringte lagde han middag - lapskaus. Jeg har så utrolig lyst på pappas lapskaus at jeg blir helt gal. Det er noe av det beste jeg kan få, god, hjemmelaget lapskaus.
Da jeg kom på skolen hadde jeg som vanlig matte i første time. Vi hadde en prøve jeg regner med gikk tålig bra,
Drama var som vanlig gøy. Å shit. Jeg kom akkurat på at jeg må finne en monolog til i morgen som skal fremføres foran hele klassen på mandag. Uff da, det blir nok ikke en tidlig kveld som jeg hadde håpet på.
I creative writing har vi som nevnt tidligere begynt på dikt, og jeg liker meg som plommen i egget!
I U.S. history har vi begynt på et kapittel som er mye mer interessant enn "the settling of the West" - nemlig immigrasjin. Jippi, noe jeg faktisk er opptatt av.

Da jeg kom hjem var jeg tom for det grove brødet mitt og knekkebrød. Så jeg spiste en sukret frokostblanding som skulle være cornflakes. Senere dro jeg på fotballtrening. I dag ble jeg nesten ikke svett, og jeg savner fotball slik det skal være, med PASNINGER og SAMSPILL, noe disse ikke saa veldig mange av dem ser ut til aa ha. Da Elizabeth hentet meg hadde hun kjøpt mat, og til min store glede hadde hun kjøpt kjøpt salat med kylling og nøtter. Herlig!
Jeg satte meg ned med dagens lekser før vi så resten av "Ghost Rider". Og nå ligger jeg i queen-size sengen min og leter etter en monolog som skal fremføres for klassen. Alene.

God natt!

Dagen i dag

2008-08-19T01:18:00.005-01:00

Klokken er halv ti, og jeg skal snart legge meg. Min faste kveldsrutine er å gjøre lekser frem til klokken ti, deretter legge meg og lese i Henning Makells "Kineseren" i en halvtime før jeg slukker lyset og sovner med en gang. Jeg er snart ferdig med boken, og å se å kjøpe meg en engelsk bok. Før jeg kjøper en ny bok skal jeg snakke med Joy om den bokklubben, spør om hvilken bok de holder på med nå. Det var snakk om at vi kanskje skulle lese de seks Jane Austen bøkene, noe som hadde vært gøy.
Dagen i dag har vært en vanlig dag. På skolen fikk vi vite at vi har en mattequiz i morgen. Vi har begynt å skrive dikt i creative writing, noe av det jeg om mulig kanskje liker like godt eller bedre enn å skrive korte noveller. I U.S.history begynte vi på et prosjekt om en valgfri stat. Jeg valgte Alaska, bare fordi jeg ikke orket å skrive om en vanlig stat i USA. Etter vi hadde arbeidet litt med prosjektet ga læreren vår oss en uforeberedt prøve; om the United States of America.
Da jeg så spørsmålene måtte jeg bare le.
"Name the two senators from Alabama." - Aner ikke.
"What was the name of the ship the Pilgrims used to get over the Atlantic Ocean?" - Et av de få spørsmålene jeg på en mirakuløs måte husket fra 9. klasse.
Resten av spørsmålene var som de to ovenfor, så jeg satser på at læreren er snill mot meg.

Da jeg kom hjem lå en pakke i posten fra min kjære mamma! Melkesjokolade, leverpostein, peppermakrell og spansk skinke lå i den, og jeg gleder meg til å spise frokost i morgen.Grunnet varmen her nede var sjokoladen smeltet, men det gjorde ingenting. Jeg spiste sjokoladen med skje, og det var helt herlig å spise ordentlig, norsk sjokolade!

Jeg ble spurt bort til Bridge Street av nabboen. Bridge Street er et nydelig sted med butikker som er litt dyre for amerikanerne, men ikke for meg. Vi hadde tenkt til å kjøpe kaffe og is og kose oss i solskinnet. Men grunnet den innetiden min saa kunne jeg ikke gaa der.

Nå begynner klokken å nærme seg ti, jeg har matteprøve i morgen og må lese gjennom notatene jeg har tatt hver time før jeg legger meg.

God natt :)

Torsdag, fredag, lørdag og søndag

2008-08-18T02:16:00.006-01:00

Heij heij hallå.
Hei! Håper alle sammen har det kjempebra!
Akkurat nå sitter jeg og ser på film, vi satte akkurat Ghost Rider på. Jeg har det kjempebra nå, begynner å få venner. Og da blir alt plutselig mye bedre!
Dagen etter jeg tok matteprøve hadde vi en uforeberedt mattequiz. Det var om ting jeg har hatt om for ca. et år siden. Jeg satt helt til klokken ringte, og fikk akkurat svart på det siste spørsmålet.
Jeg fikk tilbake matteprøven, der det viste seg at jeg fikk 85/107 = 80 %, noe jeg er tålig fornøyd med. Har senket forventningene, og det er bra. Men det jeg ble virkelig glad for var da jeg fikk tilbake den uforberedte quizzen; jeg fikk 21/ 25. Læreren sa at dersom vi fikk 20/25 eller mer burde vi være i en honors class; en klasse for de av elevene som er spesielt interessert og spesielt gode i matte. Slapp av folkens, jeg har absolutt ingen planer om å gå over i en honors class, men.. Tja, det var gøy å vise at jeg faktisk kan noe – og at jeg slettes ikke er noe 23/60 elev!
Etter skolen på torsdag gikk jeg og Joy ut og jogget. Det var helt, ubeskrivelig deilig å jogge! Da vi var kjempesvette og varme etter joggeturen hoppet vi ut i Joys basseng og badet i rundt en time - herlig!
Jeg fikk tilbake statstesten min på fredag, og fikk 99/100. Den ene feilen jeg hadde var at jeg hadde glemt den ene c’en i Conne->C<-ticut. Well now, jeg tar det ikke særlig tungt. På fredag hadde jeg prøve i historie om ”the settlement of the west” og om industrialiseringen av USA, samt en prøve i creative writing. Etter skolen på fredag gikk jeg og Joy over til ei venninnes hus (en av lunsjpartnerne mine), og feiret at hunden Tessa var 13 år. Vi feiret det med muffins og Lassiefilmer. Siden dro jeg og to jenter på mexikansk restaurant der vi koste oss med herlig mat. Mexikansk er favoritten min så langt. Fredagskvelden var kjempekoselig, det er deilig nå som jeg begynner å være med venner og ikke bare med familien. På lørdag våknet jeg opp og gruet meg kjempemye til fotballtreningen. Det hadde jeg for øvrig gjort hele uken, etter den katastrofale første treningen da jeg holdt på å svime av midt på banen. Guess what? Det var kjempemorsomt! Jeg løp og løp nesten som om jeg skulle vært hjemme i deilige, kalde Norge. Laget mitt er.. ikke godt. For å si det slik; jeg er definitivt blant top tre. JEG, av alle! Vi har egne drakter vi (jentene) valgte ut. Som dere kan se på bildet nedenfor er det så absolutt verken mitt første-, andre- eller tredjevalg. Jentene syns draktene var kjempefine, så jeg hadde ikke stort å si. Laget vårt skal hete Sharkbite etter animasjonsfilmen ”Nemo”. Goooo Sharkbite!
Etter trening var det poolparty hos treneren, men siden jeg skulle bort til naboen og spise ”hobo dinner”, kunne jeg ikke dra dit. Hobo dinner er når man tar og legger kjøtt og valgfri grønnsaker (jippi!) oppi aluminiumsfolie og legger det på bålet. Etter middagen kjørte Kent meg over til ei venninne, der jeg overnattet. Denne jenten er bare kjempeherlig, jeg møtte henne første skoledag da jeg spiste med dem i lunsjen jeg egentlig ikke har, og etter det har vi avtalt på Facebook at jeg skulle overnatte.
Vi våknet tiiidlig på søndag morgen, nærmere sagt halv åtte, for å gjøre oss klare til kirken. Vi gikk til en baptist kirke. VI kom da gudstjenesten akkurat hadde begynt, gjennom en bakdør. Jeg ble helt overveldet over hvor mange folk som var der! Jeg trodde det var en lite kirke alla Spind kirke, men da vi åpnet døren var det ikke mindre enn 900 mennesker som ventet oss.900 mennesker som veivet med hendene og sang ut Guds sang.
Jeg likte gudstjenesten frem til presten sa at Djevelen står og gnir seg i hendene og er klar til å ta imot alle ”såkalte homser”. Frem til da hadde gudstjenesten bestått av nydelig sang og ganske humoristisk preken, og jeg hadde tatt fem ganske mange dollar til kollekten. Men måten den presten sa det på.. jeg fikk lyst til å bare storme ut av kirken. Min stille protest var i alle fall å ikke gi noe penger til å støtte den kirken. Jeg er veldig klar over at de fleste kirker her dessverre er slik, men. Ja, jeg ble bare overrasket.
Etter gudstjenesten dro vi på søndagsskolen, og det var helt ufattelig kjedelig, men heldigvis ventet Starbucks på oss etterpå, med deilig moccafrappachino og blueberry muffins.

Senere shoppet vi. Jeg kan ikke tro at jeg fikk et par Converse til 100 kroner, og skoene nedenfor, Tommy Hilifger-sko til 50 kroner! Jeg er i sko-Paradis!

Jeg er så trøtt når jeg skriver dette at jeg ikke orker å skrive bra nå. Vel, god natt og sov godt alle sammen. Klokken er halv seks hjemme i Norge, så det er vel ikke lenge til mange av dere skal opp og gå på skolen for første gang på lenge. Ha en fin dag

Ode til min kjære søster

2008-08-15T00:52:00.005-01:00

SP number 4: When I was a kid..

When I was a kid I always wanted to be like my sister. Most times I wanted to be her. My sister was the only person in the whole wide world that knew everything there was to know. She was older and wiser, but most of all; the most beautiful person I’d ever seen. She made me laugh and she knew exactly what to do to make me cry. She was my protection, my mentor, and I hated to love her and I loved to hate her.

My sister learned med all I ever needed in life, about teddybears and tears, about make-up and fashion. And unconditional love.

The sky reminds me of her. Under the endless blue skies we walked hand in hand, my big sister and I. We played the game of love, always close enough to reach out a helping hand whenever one of us got hurt by the thorns of life. When the blue skies turned grey and cold and unfamiliar, she brought the sun to my heart. She whispered good advices and gave warm hugs like no one else did.

Now we’re grown up, the responsibility of consequences feels like bricks on my shoulders. But whenever we’re together, we turn in to the little kids and back to the childhood we never outgrew, and constantly my sister learns me about life.

Still she is the one person in this whole wide world that knows everything there is to know.

♥

SP 1: My dream vacation

2008-08-14T10:48:00.003-01:00

While Americans dream of travelling to California and Florida, I dream of going to other countries. Well, most of all I want to learn new cultures. I want to pack my backpack, and leave. To jump on the first train to nowhere and everywhere.
I will enter new cities I've never heard of. SEee how different ways of living works in real life, not just read about themm. One day in Prague, next day in a small town on the border of Beligum. Eating an English breakfast, then eat snails for lunsj at Cafe de Paris in Monaco. As the days go by I'll get more and more friends untill I leave for my next destination. Some ask me what my final destination is. I say whenever my heart has found its place.
I will sleep everywhere, some days in hotels, other days a friends couch is just as comfortable. Wherever I may go and whatever I may see, I will always sleep under the same sky as I did yesterday, and the day before yesterday. The sky is the only familiar point I will see, but instead of frightening me, it comforts me. I will never be without a home, for my dream vacation will be life.

Words without thoughts never go to heaven

2008-08-14T10:45:00.004-01:00

- by William Shakespear

Som jeg har nevt tidligere har vi speed prompts hver dag i creative writing, og jeg tenkte jeg kunne dele disse med dere. Hver dag skal vi skrive en essay på 15. min av en gitt oppgave. Overskriften kommer til å være oppgaven.

Enjoy..

Update

2008-08-13T20:41:00.002-01:00

Det er tusen andre ting jeg heller vil gjøre enn å lese til historiestesten i morgen. Blant annet skrive i bloggen min :)
Fredag: Etter skolen dro jeg, Joy og åtte andre jenter på kino for å se "the Sisterhood of the Travelling Pants" - en ordentlig jentefilm. Etter filmen gikk vi på en amerikansk burgerrestaurant der jentene bestilte burgere og jeg bestilte wraps. Wraps er forresten det jeg spiser i lunsjen på skolen, og den er faktisk ganske okay!
Da vi var kjempemette av burgere
og wraps dro vi til verdens beste iskremsjappe. To put it this way; du kunne få ALLE slags smaker på iskremen. Kakedeig-, slikkepinne- og sukkerspinnsmak er bare noen få av smakene.
Alt dette var på det de kaller et utendørs kjøpesenter. Det er kjempefint der, de har laget en kunstig innsjø og broer som snor seg over denne innsjøen. Alt var veldig idyllisk.

Lørdag: den verste dagen i Alabama så langt. Jeg gikk på min første soccertrening, og det var helt forferdelig! Å trene i en luftfuktighet på langt over de tdet burde være og 34 grader i skyggen var en helt ny opplevelse. I begynnelsen var det gøy å spille. Nivået på fotballsspillerne her er ikke i nærheten av det det er i Norge. Nå vel, laget jeg spiller på er et "bare for gøy-lag", men folkene som sier de har spilt siden de var fem år.. Vel, de er ikke noe stort bedre enn meg, som har spilt i fire år. Uansett, i korte trekk; de ti første minuttene var gøye, deretter ble det varmt, og siden gikk synet svart og halsen tettet seg og jeg måtte sette meg på sidelinjen. Not fun.

Søndag dro vi til bondegården til besteforeldrene en to timers-kjøretur unna. Det var veldig fint der. Folk som bor der de bodde har ofte lite penger, jeg overhørte bestemoren si at de bare får 650 dollar i måneden. Så du kan tro jeg ikke hadde lyst til å ta imot de 20 dollarene bestefaren til slutt fikk tvunget meg til å ta imot, fordi "all of my grandchildren gets allowance". Jeg fikk veldig dårlig samvittighet når jeg tenker på at de har en inntekt på 650 dollar i måneden, mens jeg måndelig får rundt 570 dollar av mine foreldre til klær, skolesaker og sånne ting. Men det var ikke måte på hvor hyggelige disse menneskene var! De disket opp med det mest herlige måltidet, et ordentlig sørstatsmåltid med grillet kylling, forskjellige bønner, erter, paier, cornbread and so on and so on.

På mandag fikk jeg tilbake matteprøven jeg tok på fredag. Jeg måtte bare le da jeg så at jeg fikk 23 / 60. Det må nevnes at jeg grunnet å ha vært i feil matteklasse frem til torsdag kun fikk med meg en halv time med matte før prøven, men allikevel. Det er og blir morsomt. Selv omvertsfamilien ikke ser på den som noe gøy. Ja, det er veldig forskjell på norske foreldre og amerikanske. De skal blande seg opp i lekser og prøver og alt som har med skole. På en måte liker jeg det, men egentlig.. nei. Jeg har klart å gjøre leksene mine selv uten å ha noen å mase på meg fra jeg var åtte år gammel, så jeg burde da virkelig klare det nå?!
Vel, jeg vil gjøre det godt på prøver for min egen del, jeg leser ikke mye på prøver for å imponere andre, ikke fordi andre forventer det. Punktum finale.

I går, på tirsdag, hadde jeg geografiprøve. Den var lett, vi skulle bare lære oss alle statene og kunne skrive dem. Dersom jeg får mer enn to feil blir jeg skuffet. Jeg fikk også fastelunsjpartnere i går. Hurra, nå slipper jeg å tenke på hvor jeg skal sitte hver gang vi spiser lunsj, noe som er en stor lettelse.

I dag hadde jeg once again matteprøve, og jeg vet at denne gikk bedre enn den forrige. Herlig å vite hvem jeg skulle sitte med i lunsjen. I creative writing må vi hver onsdag "dress for success". Dette gjør vi fordi to personer hver onsdag skal trekke et emne, og holde en tale om det med en gang. Heldig som jeg er, var jeg først ute. På lappen jeg trakk sto det "modify how you would improve the speed of snails". Veeeel.. Jeg gikk opp, prøvde å holde meg alvorlig, og begynte med å si at i århundrer har sneglen vært et symbol på treghet. Men det var på tide at vi begynner å hjelpe denne lille skapningen. Vi hadde to ideer for hvordan vi skulle gjøre det. Det ene var at vi skulle la alle snegler som ville, få montert tre store hjul på huset sitt. Bakdelen ved denne ideen var jo selvfølgelig at det ikke gikk an å bremse. Dette brakte meg videre til den andre ideen: å la sneglen transplantere en gummibit slik at sneglehuset ble rundt. På denne måte ble sneglen i seg selv et hjul. Den kunne bremse bare ved å komme ut av huset.
Jeg fortsatte videre med at vi måtte ha snegle-kjørefelt, for at vi skulle ta vare på sneglene.
Jeg avsluttet med å si at vi alltid måtte huske at size doesn't matter. Man er like viktig selv om man ikke alltid blir lagt merke til.

- And you know what? Læreren sa at jeg ikke kunne tatt oppgaven bedre.

Det var en morsom time. Som dere sikkert skjønte er ideen bak oppgaven at man skal prøve å være alvorlig om oppgaven, uansett hvor teit den er. Og at vi selvfølgelig skulle øve på å snakke foran klassen.

Jeg må virkelig lese til historieprøven vi har i morgen, nå.
Håper dere hadde en fin dag, så blogges vi!

First day of school

2008-08-11T21:39:00.000-01:00

Skolen er.. stor!
Første skoledag i USA begynte svært tidlig for meg. That is, 6:00 am.
7:10 dro jeg over til nabojenten, Joy, som er min kjørebuddy. Selv om det tar 3 min å kjøre til skolen, er det veldig mye kø de første ukene av skoleåret, vi var dermed ikke på skolen før klokken 7:50 - fem minutter for sent.
Det gjorde ingenting for meg at vi var sene, for jeg hadde jo ikke noen klasser å gå til, uansett. Da jeg kom til rådgiveren bestemte jeg meg for disse klassene:
- U.S. history
- English litterature
- Algebra 2 with trigonometry
- Fysikk
- Theatre (drama)
- Creative writing
- Aerobic
- Fransk
I USA har de fire fag i halvåret. Jeg begynner hver dag med matte, deretter drama, siden creative writing og helt til slutt, US history dette første semesteret. Rutine, rutine, rutine. Hehe, jaja, det betyr i alle fall at jeg er ferdig med matte etter jul. Fantastisk!
Matten var grei nok. De to første dagene gikk jeg i en matte som bare var helt latterlig lett for meg, så jeg fikk siden byttet til algebra 2 med trigonometri – en klasse jeg tror kommer til å være utfordrende for meg.
Drama var definitivt dagens høydepunkt!
Vi hadde en bli kjent - lek der alle gikk rundt og fikk signaturer fra de som for eksempel liker å lese, ikke ser noe særlig på tv etc. Det var liksom en bingolek der det var første mann til å få bingo. Til slutt fikk jeg snakket litt med læreren, og til slutt kom vi til det punktet da hun skjønte at jeg var utvekslingsstudent. Denne damen er skikkelig koselig, og før hun skjønte at jeg var utenlands og stuff kommenterte hun at hun ”virkelig eeeeelsket den nyyyyyyydelig stemmen min”.
Hun ble veldig oppspilt da hun fikk vite at jeg er fra Norge, så hun fikk hele klassen til å sitte ned, og fortalte alle at det var en utvekslingsstudent i klassen. Alle lurte på hvem det var, pekte på forskjellige folk. Det var ganske morsomt da hele klassen hadde bestemt seg for denne ene gutten som hele tiden sa ”Iæm not an exchange studen, I’m borned and raised i Huntsville”, men ingen trodde stakkaren. Til slutt ble det stille, og jeg rakk opp hånden og sa ”jeg heter Andrea og kommer fra Norge”. Alle som satt rundt meg snudde seg mot meg og bare ”Nooooooo! Are you? That’s SO cool!”. Det var en gutt som sitter to pulter unna som sa ”NO WAY! My family’s from Hungary!” (Ungarn og Norge er jo ganske langt unna hverandre, men for amerikanerne er alt som er i Europa, close to neighbours). Også måtte jeg gi han en high five.
Jeg gikk fra drama til creative writing, et fag jeg trodde kom til å bli gøy. Læreren er en kjempe av en svart mann. Han tar lange pauser mellom setningene innimellom, bare for å vise oss at han bestemmer når noen skal snakke, og når det skal være stille.
Midt i creative writing har vi lunsj. Dette er rundt kl. 12, og da er jeg kjempesulten, for sist gang jeg spiste var jo kl. 06! Jeg sto rundt 5 min i køen for å kjøpe salat. Da jeg kom frem fikk jeg ikke lov til å betale, for jeg måtte ha et student nummer. Det skal vi plotte inn på en liten maskin som minner om en sånn maskin man drar bankkortet i. Damen i salatdisken sendte meg videre til en mann som sendte meg videre til ei dame som sendte meg videre til salatdamen med en lapp om at det gikk bra uten studentnummeret. Da jeg endelig kom frem til kassen viste det seg at kassen ikke åpnet seg uten nummer! Da jeg endelig fikk salaten min, ringte det inn.
På skolen min har så mange elever at de er nødt til å dele opp lunsjen. Jeg har lunsj nummer 3, men måtte sitte igjen i lunsj nummer fire for å spise maten min. Da jeg satte meg ned alene med et bord tok det ikke lang tidfør jeg hørte ”Hey Andrea! Come sit with us!”. Og tror du ikke det var den morsomme gutten som har familie i Ungarn!?
Han introduserte meg for flere av vennene hans, og alle sammen var virkelig snille. Den ene jenten fulgte meg til det stedet jeg måtte gå for å få Hall Pass, et papir man må ha for å slippe inn i klassen dersom man er sen. Jeg fikk nummeret og navnet til jenta, og hun sa jeg måtte bli med i kirken! Selv om jeg ikke er kristen, er jeg villig til å gå der dersom det er hva som skal til for å få venner. Uansett, jeg syns det er virkelig trist at jeg ikke kan spise sammen med disse folkene hver dag, for de var alle så morsomme og kule! Jaja, jeg har i alle fall et kjent fjes i dramaklassen de neste månedene frem til jul.
Da jeg gikk fra creative writing til US history møtte jeg flere av vennene hans jeg møtte i lunsjen, og alle ropte ”Hey Andrea! Hi five!” – også måtte jeg gi dem hive fives, alle sammen. Hehe, det er deilig å vite at noen på den enorme skolen kjenner ansiktet mitt!
Den aller siste klassen var US history. Selv om vi ikke fikk gjort noe ordentlig skolearbeid i noen av fagene, syns jeg allikevel at historien virke veldig kjedelig. Vi skal lære alle statene i USA, og i verden ellers, også.
I creative writing og US history fikk jeg ikke den kontakten med folkene som jeg fikk I de to første timene, men men.. Det tar seg forhåpentligvis opp.

I am such a rulebreaker

2008-08-07T02:36:00.003-01:00

Ja, det er virkelig sant det de sier. Om snille jenter som tar helt av når de er borte fra mamma og pappa, mener jeg.
Ser du bildet? Det er bildet av toppen jeg skal gå med i morgen. Skal jeg si deg en hemmelighet? Jeg får bare bredden av to fingre over stroppene, mens reglene sier at det må være bredden av tre.
Jaja, nå vet dere det, folkens. Det er slik det er, å leve på kanten av loven.

Cats are funny animals

2008-08-07T01:07:00.003-01:00

First day of High School..

2008-08-06T10:48:00.002-01:00

.. and I haven't any classes to go to.
Rådgiveren har ikke vært ledig, så jeg er derfor ikke signed up for any classes.

Haha, this ought to be a fun day!

Nytt kamera

2008-08-06T02:38:00.003-01:00

Havet er nådeløst, dumhet likeså

2008-08-05T17:28:00.004-01:00

Bølgene kommer skrått inn mot. Jo lenger ut mot den blå horisonten vi kommer, jo mer øker bølgene i størrelse og antall. Havet koker, himmelen er blå og havet er rått.
- Bøy ryggen, bøy ryggen!, roper pappa, og jeg bøyer ryggen som om det var det eneste verden min handler om ute i havet, denne ene handlingen.
En datterdatter av en kaptein og datter av en skipper vet godt at ryggen er det første som ryker dersom man ikke bøyer ryggen og slik lager en fjæreffekt.

Havet er nådeløst, dumhet likeså.

Båten hopper over en bølge, treffer neste i bølgedalen. Tårene spretter ut av øynene og jeg kjenner dem lage våte stier nedover solbrune kinn før de salte dråpene blåser av øreflippene. Båten treffer enda en bølge i bølgedalen, tårene renner og renner og jeg synger på hjertets sang så høyt og falsk at bare jeg hører det.
Bølgene blir mindre, pappa kjører styrbord og jeg roper mer!, mer! Men han hører meg ikke, egentlig roper jeg det ikke, men jeg vil. Vil ha flere tårer, mer liv.

Mer salt,
rått sjøvann.

My house

2008-08-05T16:07:00.005-01:00

Forsiden av huset

Baksiden av huset

Vi har en stooor hage :)

Twinkles, our dog

Så det er slik en sann kristen ser ut..

2008-08-05T15:04:00.007-01:00

Folk her nede tror på kreasjonismen, det vil si at de ikke tror på at noen slags evolusjon har tatt sted, men at Gud har skapt alt.
- De fleste har ikke engang hørt om evolusjonen!

Søndag kveld hadde Zena besøk av en venninne. Vi snakket litt om Gud og sånn, før det kom frem at Zena ikke har hørt om evolusjonen, og denne venninnen, Hannah, ikke tror på den. For å bevise at Gud finnes henter Hannah en Bibel. Mens hun blar bak til registeret sier hun "..there is are verse on how to convert a atheist". Jeg er.. sikker på at min overbevisning er rett. Jeg prøvde ikke å overbevise henne om at hva jeg tror er rett, hvorfor skulle hun da prøve å overbevise meg? For å redde meg fra evig fortapelse og lidelse? Vel, takk, men nei takk.
Når hun sa dette sa jeg til henne at vet du hva? Ikke engang finn det verset, for jeg kommer til å le mens du leser deg, og jeg vil ikke være blasfemisk, så vær så snill og ikke les verset. Du tror hva du tror, jeg tror hva jeg tror.
Tanken på at et bibelvers skal overbevise meg, tviler jeg veldig sterkt på. Bibelen er, tross alt, skrevet av mennesker. Og av den grunn tror jeg at selv om det skulle finnes en gud, og Bibelen skulle være den hellige boken, er ikke den boken hellig fordi den er skrevet av mennesker som gjør feil, ikke Gud som er feilfri.

You know what? Dette landet er enda mer wicked enn jeg hadde trodd. Greit nok at du kanskje tror på kreasjonismen, men at du ikke en gang har hørt om evolusjonen? Det er bare helt feil. Noe er galt med disse myndighetene her..

My room

2008-08-05T13:27:00.003-01:00

Ønsker etter å se bilder av rommet er herved innfridd.

Favorittbutikker

2008-08-05T13:01:00.006-01:00

Victoria's Secret er dyrt etter den norske standarden, men FOR noen behagelige klær! Alt fra pysjamas, truser og Bh'er er utrolig behagelige. Jeg betaler gjerne 260 kr for en BH jeg gleder meg til å ta på.
American Eagle er i likhet med Victoria's Secret en merkebutikk her i USA, men koster litt under eller rundt det vi betaler for vanlige HM klær i Norge. Et kjennetegn på American Eagle er at de har mye klær som er mørkeblått. Og jeg elsker mørkeblått.
Jeg er ikke noe kristen av meg, men hvis det noen gang er tid for å rope halleluja, er det nå.
HALLELUJA!

Jeg kjøpte denne fine vesken til skolebruk, men jeg inrømmer gledelig at jeg har brukt den mange ganger allerede.Desverre viser ikke bildet den fine fargen på vesken, though. Den ser svart ut :/

My address

2008-08-05T03:04:00.003-01:00

Det har vært noen som har meldt interesse for å sende meg stuff, så jeg legger like så godt ut addressen:

1523 Douglass road
Huntsville, Alabama 35806
USA

There you have it :)

The mall!

2008-08-03T03:26:00.004-01:00

I kveld har vi hatt bursdagsselskap for far i huset. I selskapet møtte jeg en jente som skal begynner på Sparkman High School. Etter å ha minglet i noen timer og møtt de fleste av de seksti gjestene, dro vi en liten tur til kjøpesenteret. Fordi det snart stengte, fikk vi bare gått innom to butikker; Victorias Secret og American Eagle.
På Victorias Secret fikk jeg kjøpt to like BHer som bare er helt fantastiske å ha på. Jeg fikk også kjøpt pysjamas, som jeg glemte å bringe med meg over dammen.

På American Eagle kjøpte jeg den søteste kjolen for 60 dollar = 300 kr. Det er liksom a lot, a LOT, of money, alle bare "wow, kjøper du en kjole til 60 dollar?!". Herregud, jeg elsker å være riiiik! Samtidig er det litt skremmende, for jeg har alltid vært god til å spare.. Well, well, pengene skal jo brukes, også da. :)

Jeg har spurt meg litt rundt om hvordan dress-codene er her, og har funnet ut at de ikke er så ille. Det er ikke lov til å:
- vise bh-stroppen
- ha en tank-top (singlet) der stroppene er tynnere enn tre av fingrene dine til sammen
- ha noe som er kortere på bena enn lengden av armen din når den henger løst nedover (jippi jeg har korte armer!)
So its looking good for now :P
Natta folkens!

Hei hei alle sammen!

2008-08-02T19:29:00.004-01:00

Nå ligger jeg på rommet mitt. Jeg er akkurat ferdig med å støvsuge hele huset. Kent, vertsfaren min, skal ha bursdagsselskap i dag, så alle hjelper til med alt som trengs. Han fikk Kong Haakon konfekt, en caps med et norsk flag all over it og Lapskaus Boulevard til bursdagen av meg.
Oppsummering av de siste dagene i det nye livet mitt so far:
Turen ned gikk bra frem til Houston. Jeg hadde ti minutter på å finne frem til gaten min, jeg sprang inn, satte meg og begynte å snakke med en mann. Jeg spurte om hvor mye klokken var, og han sa at klokken var 6:30, og at den var 5:30pm i Colorado. Jeg sa at jeg ikke skulle der, men han sa at yes, er're going o Colorado og jeg sier NEI, jeg skal til Huntsville og så sa han at vel, dette flyet går til Colorado. Så jeg skyndtet meg ut av flyet som skulle til å lukke dørerene. Det verste er jo at jeg faktisk kom inn på flyet! Ble veldig irritert på damen som slapp meg inn! – Hipp hipp hurray for det fantastiske landet USA som pakker opp alle gavene mine til vertsfamilien for å sjekke den for bomber, men lar hvem som helst gå på et fly.
Da jeg endelig kom frem, etter 26 timer på reisefot, møtte jeg familien og vi kjørte til drive-thruen på Taco Bell.
Dagen etter det gikk meg, Zena og Kent til en helsestasjon for å få mitt bluecard – et kort alle må ha for å være med på sport. Men før det var det frokost- på Waffel House. Det bestilte vi pannekake og bacon. Jeg spiste bare pannekaken min som den er, men her nede er det meningen at man skal dynke, ja virkelig DYNKE pannekaken i sirup. Æsj, sier jeg bare.
Vi var innom Elizabeths jobb. Hun jobber på en tv-stasjon , WAFF 48, som alt mulig – damen. Da vi kom hjem spilte jeg og Zena på Nintendo Wiien. Det var morsomt. Vi spilte bowling, amerikansk fotball og tennis. Ganske morsomt! Senere kom Elizabeth hjem og hadde med seg potetmos og fritert kylling fra Kentucky Fried Chicken. Jeg tok mye potet og et kyllingstykke. Jeg holder meg også unna all sausen de bruker. – Ja, de bruker faktisk spisebordet til det stedet kattematen står på- Hvorfor? Fordi vi spiser foran tven. Noe jeg syns er veldig annerledes og litt trist. Jeg setter virkelig pris på det sosiale med et måltid, som nå er ikke-eksisterende.
Jeg fikk velge film, og vi så halvparten av Forrest Gump. Som de fleste sikkert vet, har den mange Georgia- og Alabama referanser, mye mer enn nordmenn forstår. Så hver gang de dukket opp, forklarte Kent meg om dem. VI så bare halve filmen thoug, for det var da jeg sovnet.
Fredag våknet jeg opp tiiidlig, akkurat som på torsdag. Jeg har enda den norske klokken i meg, så jeg blir trøtt tidlig på kvelden og våkner tidlig på morgenen.
Jeg spiste frokost – toast med peanøttsmør. Alt annet de har er vafler (/kaker)de varmer opp i brødristeren, søte kaker og kjempesøt frokostblanding. Jeg, Zena og Elizabeth dro til Wall-Mart for å handle noen småting. Der fant jeg web-cam, men til dem jeg har lovet hjemme å ha videosamtaler, må jeg skuffe. Jeg fikk ikke lov av Elizabeth til å kjøpe det, men jeg tok det ikke saa hardt heller da. Det er mange andre ting jeg heller har lyst til aa bruke penger paa, selv om det sikkert hadde vaert hendig med et slikt cam.
Jeg fant ikke kameraet jeg skal kjøpe på Wall Mart, noe som er rart. For de har seriøst ALT der. Her kan man kjøpe tv, mobil, kamera, klippe seg, kjøpe planter, kjøpe godteri – ja, stort sett alt!
Jeg fikk vite at de allerede har skrevet meg opp på et forballag, som i soccer. Jeg hadde ikke lyst til det egentlig, men da fortalte de meg at det ikke er gjennom skolen, så de kommer bare til å bli en trening i uken + kamp. Og det passer meg ypperlig! Jeg skal prøve å finne et svømmelag i nærheten, for med all snacksen og den søte maten jeg prøver å holde meg unna, og håper jeg fortsetter å holde meg unna, må jeg trene mye mer enn to ganger i uken!
Senere på dagen hadde vi middag med en nabofamilien. De har to døtre, en på Zenas alder og en som er like gammel som meg. Hun var veldig koselig, og vi avtalte at hun skal vise meg rundt på skolen på mandag, to dager før skolen starter. Vi snakket om bøker og alt mulig, og hun inviterte meg til å være med i en bokklubb hun og vennene hennes akkurat har startet! Noe jeg bare ble utrolig glad for, siden jeg elsker å lese og alltid har hatt lyst til å bli med i. Etter middagen, som var på en meksikansk restaurant og ikke en take-away, dro vi over til naboene og badet i bassenget deres i to timer. Vi snakket hele tiden, og Joy, som er nabojentas navn, var veldig koselig, snakket om å introdusere meg for noen av vennene hennes. Alt i alt ble jeg veldig glad! Jeg liker godt familien min og sånt, men jeg merker at det skal bli deilig å treffe folk på min egen alder og få venner.

I dag har vi handlet, og jeg fikk kjøpt KNEKKEBRØD og BANAN (jeg viste ikke engang at de hadde WASA-knekkebroed her)! Jeg er ubeskrivelig glad, for nå har jeg faktisk noe jeg kan spiser som metter meg og er godt! Dere hjemme aner ikke hvor heldig dere er som har sunn norsk mat! Vel, jeg har alltid vært opptatt av, og likt, sunn mat, så jeg er kanskje litt i overkant av interessert enn Ola Nordmann. Jeg fikk også kjøpt mais og erter, og yoghurt.
Zena og vertsfaren min liker ingenting som er grønt og ingenting man vanligvis finner i en salat. Hun liker heller ikke vann. Alle ser rart på meg når jeg sier at jeg helst drikker vann, ikke spiser dressing, sirup eller ketchup og at jeg ikke er stort glad i hamburger. Haha, det er ganske morsomt egentlig. Når vi bestiller take-away og jeg sier at jeg skal ha hva som helst uten dressing, spør alle de ansatte ”say again?” og ”are you sure?”.
Jeg sa til Zena at hun skulle prøve knekkebrød med banan på, og da sa hun at jeg måtte smake blueberry waffles with peanutbutter and syrup. Vi prøvde hverandres mat, og begge holdt på å få brekninger. Som sagt, bruker man sirup, DYNKER man maten i sirupen. Det verste av alt er at det faktisk kalles for frokost!

Vel, nå har jeg sittet og vært usosial altfor lenger, så jeg burde gå ned og vise meg.

Håper alle hjemme har det bra, og at dere savner meg bare littigranna.
Take care <3

Greenland is beautiful

2008-07-31T18:01:00.001-01:00

Hallo alle sammen!
Akkurat nå sitter jeg på flyet fra Gardermoen til Newark.
Flyet har minimalt med plass til bena (stakkars Annike, tenker på deg), men ellers går det helt bra. Ikke sitter jeg foran nødutgangene og heller ikke rett ved doene, så jeg klager ikke.
Jeg har akkurat sett noe av det råeste på lenge! Det har seg nemlig slik at flyet flyr over den sørlige delen av Grønland – og gjett om vi satt klistret til vinduet da vi flydde over Grønland!

Før vi kom så langt så vi mange isbreer, og jeg skjønte med en gang at det var Grønland da vi så land. Det vi fikk se var store platå- og dalbreer (ja, jeg burde fått den 5’eren i geografi), og enda flere isfjell. Det var skikkelig fascinerende bare å fly over landet. Bildene som har rød ring viser hvor isbreen er på bildet. Jeg har dessverre ikke noe særlig bra kamera, men det skal ordnes når jeg kommer til Huntsville. Da er det speilrefleks for halvparten av pengene som ville gått til kameraet i Norge.
Håper alt går bra med dere alle hjemme. Selv om det ikke er lenge siden jeg dro, føles det veldig lenge siden.
Jeg må forresten også hilse til ”Inger i svingen ” som fyller 17 år i dag, 30. juli! Jeg innser at jeg trolig ikke kommer til å kunne poste dette innlegget før, i beste fall, 22-23 tiden her i Alabama. Which means klokken er 04-05 hjemme i Norge.

I'm off!

2008-07-29T21:37:00.002-01:00

Da drar jeg..
Dagen i dag har vært brukt til å si ha det til de nærmeste. Det har vært en dag med mange følelser, men heldigvis for det meste gode.
Jeg orker ikke å skrive så mye nå, vil bare legge meg og sove de to neste timene.

Kommer til å savne alle sammen, spesielt da de nærmeste som jeg rett og slett ikke enda vet helt hvordan jeg skal klare meg uten..

<3

Se hvor stor kofferten min er!

2008-07-25T14:14:00.003-01:00

Det er faktisk ingen problem å lukke kofferten heller. For den som måtte lure.

4.5

2008-07-25T12:47:00.002-01:00

Da var det fire og en halv dag igjen til jeg reiser.
Jeg har mottatt flybillettene og reiseforsikting og -bevis and I'm all set.
Jeg mangler bare å pakke kofferten, en oppgave jeg endelig skal begynne på.

Men hva pakker man egentlig for ti måneder?

It's 1:00 am

2008-07-21T22:02:00.006-01:00

Flammene lever sine egne liv. Jeg ser på dem, ser inn i dem og gjennom dem uten å løse mysteriet. Pennen jeg tok med ut virker av en ukjent grunn fristende. Jeg plukker den opp og studerer den, prøver å finne ut hva slags mystisk kraft flammene har over meg, en kraft verken solen, regnet eller noe annet har, bare den mørke natten og de varme gnistene fra tørt ved.
Jeg begynner å skrive. Store, meningsfylte ord. De ser ukjente og kjente ut på samme tiden. Det er de ordene som til tider plutselig dukker frem i hodet mitt, før de forsvinner igjen. Et dikt jeg en gang lærte, men som jeg glemte å bruke.
Anskaffelsen av utepeisen var en suksess. Naboene har allerede sett den, og klokken 01.00 sitter jeg her. Jeg fryser på armene og er varm på føttene som hviler seg på peiskanten der hissige flammer lager deilige knitrelyder, en parallell til følelseslivet mitt for tiden. Jeg gleder meg til å dra, men gruer meg til å reise fra alle. Hvilket faktisk bringer meg tilbake til hvorfor jeg sitter her. Annet enn for å hvile bena, mener jeg.

Jeg skriver avskjedsbrev. Jeg skriver ord jeg har tenkt og tenkt på, formulert og omformulert de formulerte setninger til lange kjeder av ord som egentlig kunne blitt dekket av noen få, fantastisk enkle setninger.

Jeg er så glad i deg. Takk for at du er deg.

Men brevet blir lengre enn som så. Jeg må kompensere for de altfor enkle ordene med å skrive meningen om og om igjen, håpe at mottakeren forstår at jeg virkelig mener det.

Flammene blir mindre, snart er de borte. Slik som jeg. Men jeg dør ikke.
Jeg skal leve livet.

Kake x 5 og pai

2008-07-21T21:19:00.005-01:00

Jeg har verdens snilleste mamma.

I dag hadde jeg avskjedsfest med familien. Mammaen min var inne hele fridagen sin og bakte ikke mindre en fem kaker og en pai.

Det er forresten åtte dager igjen til jeg reiser.

Oh my God, it's eight freaking days 'till I'm gone!

Jo nærmere jeg kommer avreisedatoen, jo mer gleder jeg meg. Det blir så ubeskrivelig deilig å sette seg på flyet, å vite at fra og med nå kan jeg ikke treffe alle de kjente før om ti måneder til. Nå om dagene er jeg stresset, føler at jeg må lage flere minner med den og den personen. Ah! For å være helt ærlig, tar det på meg.

Men det hjelper å vite at jeg mest sannsynlig kommer til å få lov til å få besøk av bestevenninnen min og søsteren min i løpet av året.

Jeg har forresten tenkt til å kjøpe web-cam når jeg kommer til USA, slik at jeg kan ha videosamtaler over msn med venner. Syns det hadde vært litt bra. Billig + at jeg kommer "nærmere" personene enn om jeg bare snakker med dem over msn.

Hva skjedde med CD-platene?

2008-07-11T20:36:00.004-01:00

Hjertet dunker. Jeg teller hjerteslagene. For vi skal ikke telle sekunder, vi skal telle hjertets sang. For hvert slag nærmer vi oss fremtiden, morgendagen. For hvert øyeblikk blir fremtiden til nåtiden, for deretter å bli til fortiden. For hvert slag stopper tiden litt opp. Den holder pusten mens jeg nyter så inderlig vel denne herlige følelsen av å leve. L e v e. Jeg smaker på ordet med ny nysgjerrighet. Prøver å suge ut saften, redusere ordet til de fire bokstavene for å rulle opp mysteriet.

Gamle nikotingule fingre forteller ikke fortiden, de sitter bare fast i den. En oppskrapet, godt brukt CD-plate som spiller de samme notene om og om igjen, helt til selv ikke veggene klarer å høre den melankolske sangen en gang til. Og i likhet med CD-platen er livet blitt umoderne, verdiløs og stuet bort der det passer andre best.

Hva skjedde med CD-platene? De pleide å fortelle historier. Vemodige, nostalgiske viser ble spilt, blandet med lykkelige sanger, fulle av liv og fulle av sorg - slik livet fortonte seg før disse gule nikotindekkede fingrene rakk å bli gule.
Hånden skjelver, lager et lite hav i koppen. Bølgene væter sinnets ben, mage, bryst. Og hjertet. Tankene går tilbake til da livet bestod av en endeløs rekke applauser. Dansende på livets scene kjentes hver eneste sitring som ilinger rett under huden. Kilende, ertende, lekende. Men et sted langs livets vei gikk vi lei. Av å se de samme trinnene, se hvordan du ble stivere og stivere, se hvordan du forfalte. Snart rekker du ikke tåspissene en gang.
Du danset og danset, uvitende om det publikum som glimret med sitt fravær. Takten ble roligere, tiden gikk raskere og nå står du her, på kanten av scenen, klar til å kaste deg ut i det store intet.

Hjertet dunker, jeg teller hjerteslagene dine.
Hører du det? Det er hjertet som synger.

About black clouds

2008-07-09T08:45:00.004-01:00

There is a black cloud hanging over me. Sometimes I pray for it to start rain, to start reduce itself to the pink cotton candy cloud we all dream of.
You know the one where the sun colors the land in all shades of pink. The sunsets and –rises are as beautiful as never seen before and the rain consists of sticky, sweet-flavored drops of love that sticks to the heart.

Other times I settle with the black sky. After all, it is only logical that in the nearest future it will drift away with warm wind from the west, filled with adventure and excitement that in time will turn boring and old, like the life I thought I was moving away from.

I’m not starting a new chapter.
I’m writing a new book.
The book.

The sparkling diamonds grow bigger before they painfully cut their way down cheeks and pillows. I call them diamonds because the alternating black sky is the charcoal of life, and the diamond tears is the never-ending progress of learning. Did you know diamonds and charcoal consist of the same element?
The molecules of charcoal are simply built up differently from the diamonds.
The story of my life is written in a grey, charcoal pencil, perpetually noting keyword. My handwriting has to be interpreted by the one reading the book. But I forget most of what have happened, and make my own past.

In time I will forget the dark skies. The diamonds, on the other hand, will be kept amongst my most cherished jewelry. I’ll only show them to the ones closest to my heart.
In a brief moment I might flash some of my treasures, but never all. Some might say they know me because they saw something they mistook to be secrets.

charcoal and diamonds consist of the same element
charcoal and diamonds consist of the same element
charcoal and diamonds consist of the same element

There is a thin line between lies and truth, cotton candy skies and the darker ones.

A true lady never reveals the full truth about her secrets. It’s more fun that way.
Like sticky, sweet-flavored raindrops of love that sticks to the heart.

Flyene er booket!

2008-07-07T14:04:00.005-01:00

.. kl 06:20 fra Kristiansand 30. juli.
AAaaltfor tidlig, men (, ifølge mamma,) nødvendig.

Jeg skal fly fra Kristiansand til Oslo, der jeg skal ta flyet videre til New York kl. 11.30.

Fra NY går turen videre til Houston, Texas, en stor omvei for min del.

Det siste flyet jeg skal ta går til Huntsville International Airport, den lokale flyplassen omtrent 20 min unna hjemmet mitt.

Ikke bare kommer jeg til å lide av seriøs jetlag, men jeg kommer sannsynligvis til å ha stor mangel på søvn etter mange timer på fly når jeg skal treffe min vertsfamilie. You never get a second chance to make a first impression.

Dersom jeg ikke sovner på en mellomlanding og kommer for sent for boardingen, da.

In that case, I'm screwed.

29 dager igjen til jeg er i USA..

2008-07-01T14:44:00.002-01:00

Shiiit!

2008-07-01T14:28:00.003-01:00

Okay, jeg sliter. A lot.

Fikk akkurat pakkeliste fra SPEAK om hva vi burde ha med oss:

Uæææ! Gjett om det skal hamstres sko i USA!

I've lost my words

2008-06-19T09:01:00.003-01:00

Gone.
Trapped under red covers
Before streaming down freckly cheeks

Flown out of windows
After the confining of my pen

They mix with the cereal I intended to eat.
They disturb other words in sentences
I must have read about hundred times by now.

Oh ingenuous words,
come back to me.
I never really do well when without you.

It’s that time of year in this year of mine

2008-06-17T14:37:00.001-01:00

The time when I suddenly realize that my future is not the same, reliable friend it has always been, but as unknown as I’ve never seen it.
I’m scared.
And frightened.
And filled to the top with emotions, some nervousness here, some anxiety in this corner and expectations and hope in the other.

It imprisons me with feelings I do not wish for. Every feeling, from the tiniest drop of amity to the ocean of affection, always leaves me with this stinging feeling. It’s going to end soon, we both know the reality by now. Or at least we should’ve.

You know the feeling of a summer coming to an end? The broken promises you made near salty ocean, with beach hair covering you sun burnt face in times when stress were a non-existing factor? That is how I feel. I have made too many promises to keep, given too many hours of my day away. Disappointed smiles blend in with caring hugs. Caring hugs blend in to teared-up eyes and teared –up eyes blend in to you.
As the itching from the sting grows stronger, time moves faster. For every hour gone by, I’m closing up on my choices.

I’ll walk the line. I don’t care if my legs will be covered in blisters, if they’ll be steady or if they can bear the weight of me; I’ll walk the line.

Just like I promised
myself.

Good girls live by rules

2008-05-27T20:37:00.002-01:00

For real. I organize my closet color wise, organize my shoes after brands (alphabetically, of course) and I know my manners to the tip of my fingers and even longer. You know for sure that my underwear match, just like my room is always tidy. Not a day pass by that I don’t do any kind of homework, as goes for exercise.

I’m partially the opinion you made of me. With a slight tendency of nervousness in unknown situations, I try to do well on all aspects of life; I try to conquer the world I know. I strive for perfection, but no man and no woman is perfect, and I for one am not even close.

I live by rules. Without them, I have no solid ground under me. They are the stable rules that never let me down. In new situations they are my security net, because, as every good girl knows; they are always valid in every situation. And God forbid I should wear brown and black in the same outfit! As for black and purple, dark blue and purple – you got it.

I always do well on tests. Though the preparation takes its toe, or rather narrows the sleep down to six hours a day, I always look fresh, as if I had slept the daily recommended eight hours.

I live by rules.
They are my security net.
But did I ever need one?

Trøtt

2008-05-14T14:39:00.006-01:00

Prøvde å lese på geografien, men som så mange ganger før blir jeg bare trøtt. Teen hjelper ikke i dag, øynene vil ikke opp hvor mye jeg enn prøver å ikke lukke dem. Blir vel en joggetur istedet for å våkne opp.

Jeg savner skikkelig dagene da jeg kunne lukke øynene og bare sove. De dagene jeg kunne ta meg tid til en lur, til tv, til hva som helst jeg måtte ha lyst til. Det er kanskje bare meg, men jeg føler meg så stresset hele tiden. Det er alltid oppgaver som skal leveres og mattetentamen som må øves til. Jeg føler rett og slett at jeg ikke har tid til en halvtimes soving.

Its me, I know.

Jeg er min egen verste fiende. I put way too much pressure on myself than I really can handle.
Det er ikke mange som kan skjønne hvordan jeg føler det akkurat nå.
Det er ikke snakk om å være trøtt av skolen, jeg er nærmere syk av skolen. Alt jeg har lyst til nå er å bare være med noen, men jeg kan ikke i dag.
Morgendagen ser lysere ut, men det er leeeenge til for en
rastløs sjel.

Jeg orker ikke mer av dette. Jeg gir opp. Drømmen, alt jeg har jobbet for det siste året, målet. Bye bye Leger uten Grenser i Afrika, hello..-
- Hello hva da? Et yrke som alltid kommer til å være yrket jeg valgte fordi jeg ikke kom inn på medisin.

..Forgjeves.

I gråsonen

2008-04-29T17:03:00.000-01:00

Jeg sitter på lesehemsen. Utenfor rektangulære panoramavinduer er alt grått. Grå hus, grå tåke, grå by. Jammen begynner jeg ikke å føle meg litt grå her jeg sitter, altfor lei av prosjekter og litt for sulten til å egentlig kunne gjøre noe særlig bra arbeid. Derfor sitter jeg bare her, siden prosjektet ikke blir bra på tom mage og grått hode. Burde gå hjem, men fikk blogge litt først.

Tanken på å løpe opp alle trappene virker fristende nå. Å kjenne hvordan den tunge sekken ikke blir så tung når jeg tar to-tre trinn av gangen, for så å merke hvordan lårene svir og egentlig tenke at det er deilig å kjenne det. Stoppe for å få igjen pusten.

Jeg snakket med min kjære sjef på lørdag, and it turns out at jeg skal jobbe ganske mye i sommer. Penger er greit å ha, særlig siden jeg ikke kommer til å ha noen inntekter på et helt år, men samtidig kunne jeg gjerne hatt litt fri. Don’t get me wrong, jeg jobber sammen med de koseligste folkene og liker jobben min, men uansett hvor gøy jobben er det allikevel bare en jobb. Og jeg har lyst til å ha en siste sommer før USA. Men men.
Jeg får vel bare gi mer for å skape minner da.

Men nå går jeg. Store dråper treffer panoramavinduene, men regn gjør meg ingenting. Kanskje jeg løper enda fortere, kanskje jeg stopper opp.
Eller kanskje jeg blir her en stund til.

Sava bien, merci

2008-04-25T14:02:00.001-01:00

Tomme ord

Har du noen gang tenkt på alle de tomme ordene vi fyller hverdagen med? På tusentakk og vær så god og mhm og jaja, og huff og alle de andre ordene vi bare sier for å fylle ut tomrommene mellom en setning og den neste.
Tenk om vi kunne samle alle disse ordene vi sier i løp av et liv. Det hadde blitt mange dager med tomt snakk. Altfor mange etter min smak i alle fall.

Det er snakk om alle ordene vi egentlig ikke mener. Ta for eksempel franskmennene; spør en franskmann hvordan du har det blir det nærmest sett på som frekt å si at man egentlig ikke har det så greit. Det er enkelt og greit noe man bare spør høflig om, og det forventes at man svarer ”høflig” tilbake. At man svarer med hverdagens kjedelige, innøvde, livløse fraser.

Det er ordene vi bare sier for å si noe, for å komme unna det som verre er; den tomme stillheten. Da velger vi heller vakante, kjente ord som faller oss så naturlig etter alle disse årene.
Er det en ting jeg virkelig har lært, er det at stillhet virker som et vakuum. Vi mennesker liker ikke stillhet, vi må snakke, komme oss unna disse pausene som minner oss på alt det andre vi ikke vil tenke på. Tausheten er for meg det beste virkemiddelet for å få folk til å snakke. Om det de egentlig ikke vil, om det vanskelige.

Og det er derfor jeg liker denne stillheten.

Jeg er helt fullstendig in extenso komfortabel med stillheten,
for jeg vet at ingen andre ikke er det.

Sjå meg!

2008-04-23T11:51:00.006-01:00

..

Freuds teori om personlegdomens instansar er noko vi kjenne oss igjen i. Mange skulle ønskje å vere barn igjen. Å slipp seg laus. Ikkje bry seg om kva dei andre meiner. For det handlar om å danse som om ingen ser deg, om å synge så høgt og falskt som berre du kan få til. Om å ikkje bli flau for kvar minste ting, men heller vere stolt over at du er deg, litt annleis, men ein like stor og viktig del av samfunnet. Din eigenart tilførar samfunnet sider vi ikkje vil vere forutan.
..

Dersom du set deg ned og byrje leita vil du nok bli overraska over deg sjølv. At du fins i så mange fargar, ikkje berre gråe nyansar. Finn barndomens nysgjerrigheit og mal deg sjølv slik du er, slik berre du vet.

Eg smiler til folk som går forbi. Eg smiler til alle desse fantastiske, kule, utrulege, elskverdige menneska eg aldri skal kjenne, men alltid skal sjå.

Ikkje la meg miste farga mine igjen.

Sjå

meg!

Call from Huntsville, Alabama

2008-04-06T00:39:00.003-01:00

I dag ringte vertsfamilien min hjem til meg! Det var kjempemorsomt å høre stemmene deres.
Vi snakket løst og fast om Farsund, Norge men selvfølgelig mest om hvordan vi tror neste år kommer til å bli. Nøyaktig om en måned til fra i dag, altså 6. august, er min første skoledag på Sparkman High Shcool. Min første skoledag på hvilken-som-helst High School in fact.
Familien fortalte også at jeg bare måtte finne steder jeg hadde lyst til å dra til, så skulle de gjøre det de kunne "for å gjøre året mitt interessant". De snakket om å ta meg med til Six Flags (en fornøyelsespark rett ved Atlanta) og om å ta meg med til kysten. Uansett om det blir noe eller ikke, så virket de iallefall veldig oppriktig interesserte i at jeg skal få et topp år! Og ikke minst virket de veldig snille. Men det har jeg jo kind of allerede skjønt.

Iallefall, samtalen gikk bra, de sa at min "engelsken min er utmerket". Selvfølgelig sa de dette bare for at jeg ikke skulle være nervøs, som jeg selvfølgelig var, + iallefall sammenlignet med de tidligere utvekslingsstudenter de har hatt. Jeg tror vi alle vet at de fleste tyskere ikke er særlig gode til å snakke engelsk, men allikevel. Snilt sagt!

Good night everybody, I should really go to bed now..

<3

Sweet home Alabama

2008-04-04T03:36:00.002-01:00

Endelig, etter hva som har virket som altfor lenge har jeg fått vertsfamilie. Egentlig er jeg blant de første som har fått, men alle som venter på vertsfamilie vet at det er en spennende prosess der man hele tiden lurer på hvilke av de syv statene det blir, eller om det blir noe helt annet enn statene man skrev opp.
Jeg ble ordentlig overrasket da jeg skulle sjekke inboksen min morgenen 1. April, og fikk se et brev hadde overskriften ” hello... if you didn't know, your going to america! =-)”. Først trodde jeg det var en eller annen reklame for GreenCard, for jeg visste jo allerede at jeg skulle til USA. Jeg åpnet brevet og fikk se ” Hello Andrea, if you did not know, you are going to Alabama..” JIPPI!
Senere på dagen kom jeg på at det var første april, og at det kanskje var noen som sendte meg en syyk form for spøk, men familien har fortsatt å skrive til meg, så jeg regner med at det er sant ^^
Staten jeg kom til ble da som skrevet over Alabama. For å være helt ærlig var Alabama på 7.plass på listen min av syv valg, altså nederst. Jeg hadde egentlig glemt at jeg hadde skrevet staten på, men nå som jeg har fått familie der høres det helt perfect ut!

Jeg skal da bo i Huntsville, eller rettere sagt i "kommunen" Huntsville, ca. 20 min. kjøretur fra byen. Den er den fjerde største byen i Alabama med 180 000 innbyggere. Skolen min heter Sparkman High School og går fra 10. – 12. Klasse, som tilsvarer 10. – 2. klasse i Norge. Den er stor, med over 1600 elever, så det kommer til å bli en stor forandring. Heldigvis ser det ut til at den har alle fagene jeg har lyst til å ta, dvs. kjemi, matte, biologi og fysikk. De to sistnevnte er litt uvanlig at skolene tilbyr, og jeg er derfor ubeskrivelig glad for at det ser ut som at skolen min tilbyr dem. Skolen min tilbyr språk som kinesisk (mandarin), latinsk, fransk, spansk og tysk. Og bare lærerne teller hele 217! Wow, det er jo nesten like mange elever som det går på Eilert!
Familien jeg kommer til består av Kent (42), Elizabeth (43) og Zena (13), men også en Shi-Tzu hund som heter Twinkles, fire katter ved navn Fluffy, Trouble, Phoebe og Kitty, en kanin ved navn Bun-bun og noen fisker. Hehe, this is going to be a big change! De som kjenner meg vet at jeg aldri helt har tilgitt mamma og pappa for å ikke ha gitt meg lillesøsken, da særlig lillesøster, og nå har jeg en! Jeg tror nesten det er det aller beste! Hund har jeg også ønsket meg i alle år, så jeg føler meg skikkelig heldig. Katter på den andre siden.. Jeg liker ikke kattehår. Eller hundehår. Men forskjellen på hunder og katter er at hunder er nyttige, man kan bruke dem til noe. Katter derimot.. de bare går og tigger om mat eller legger igjen store dotter med hår overalt. Well let me tell you one thing, mitt rom kommer til å være dyrefritt. Hårene kan være overalt, med unntak av mitt rom.

Twinkles

Huset jeg skal bo i er et toetasjers – fire soverom – hus, jeg får mitt eget rom og deler bad med søsteren min. Kaninen bor heldigvis på sitt eget rom.
Far Kent jobber for the United States Department of Defense, mens mor Elizabeth jobber for en tv-stasjon. Familien min er en AUBURN-family, det vil si en familie som er store fan av et universitetsfotballag. De har hatt fem utvekslingsstudenter før, fire fra Tyskland og en fra Russland. Zena kan derfor snakke litt tysk, men jeg har sagt i fra at jeg nesten ikke kan snakke språket. No way om jeg reiser til USA for å snakke TYSK av alle stygge språk som måtte finnes!
Familien min er kristen, men går ikke i kirken ukentlig, noe som passer meg helt fint :)
All in all er jeg bare kjempelykkelig, for det virker som om jeg virkelig har fått i pose og sekk og enda mer. Jeg hadde egentlig tenkt til å dra til New York på forberedelseskurs, men siden skolen begynner så tidlig rekker jeg det ikke. Akkurat det er jeg litt skuffet over, men på den andre siden vet jeg at jeg skal til New York. Jeg skal.
Skolen begynner 6. August, så jeg regner med at jeg drar rundt. 28-29 juli. Jeg kommer ikke til å rekke den planlagte avskjedsfesten til Annike, ei heller min bestevenninnes bursdag og vielsen til bestevennen min sin søsters bryllup. Jaja, jeg kommer bare tidligere hjem da, får se på det på den måten.

Smith-familien skal ringe meg i helgen. Uæ, gruer meg litt til å snakke engelsk til dem, men men. Også er jeg redd for at vi ikke skal ha så mye å snakke om.. Jeg får bare ta det som det kommer, regner jeg med.

Vel, det var det jeg kan huske av brevene jeg har mottatt de siste dagene.

I’m so happy for me!
Adjø for nå da!